Mote møter Machine Birds

Regnet pisker mot den våte asfalten, Olavs Kyrresgate begynner å bli mørk og folketom etter nok en travel dag. Butikkene i gaten lukker sine dører, bortsett fra en. Vrimmel. Her er det duket for konsert. Klokken nærmet seg åtte og gaten er ikke lenger folketom. Inne i butikken er det varmt, lyst og snart klart for å ta imot forventningsfulle gjester. Nede i andre etasje i butikken sitter to spente unge damer Marte Eberson (24) og Maria Skranes (24) og teller ned minuttene mens de poserer lydig foran fotografen. Jentene har spilt sammen siden 2009, og kaller seg Machine Birds. I dag skal motebevisste få høre den egenkomponerte musikken.

Marte Eberson fyller det lille lokalet med fengende toner fra sitt Rhodes-piano etter fulgt av Maria Skranes sin rolige, beherskede og såre stemme. Rommet blir fylt av en musikalsk sårhet som treffer en midt i hjertet. Machine Birds spiller flere egenkomponerte sanger som «One last try» og «Traveling». Publikum koser seg, noen har tatt fram rockefoten og tramper i takt mens andre bare står og smiler med lukkede øyner og bare nyter de behagelige tonene som fylles i lokalet. Du får følelsen at du står der helt alene, du blir tatt på sengen av tonene og blir ført til en annen verden der du er helt alene og fri som fuglen.
 

Publikum var fornøyde etter musikkopplevelsen de nettopp hadde vært en del av. De klappet, jublet og ordene var flotte og mange. 
– Jeg kom hit i dag med tre venninner, vi er mote- og musikk interesserte alle sammen, derfor hadde vi lyst å få med oss dette arrangementet i dag. Jeg følte musikken passet til lokal, melankolsk stemning. Veldig flinke jenter, skryter Åse Ljones som representerer det voksne publikum.
Det var også en stor del av den yngre garde på konserten til Machine Birds. Blant annet to 19 år gamle jenter fra Sotra. 
– Jeg ble helt revet med, visste ikke at jeg likte slik musikk jeg, smiler Malene Skåtun.
Heidi Ukvitne synes musikken minnet henne om musikken til Owl City.
– Jeg liker veldig godt den musikken og følte at den kunne sammenlignes med den gruppen, ytrer Heidi. 
Marte og Maria synes det er veldig koselig at folk kommer bort etter konserten og gir positive tilbakemeldinger.
– Det gir oss ekstra energi på scenen og vi klarer å gi det lille ekstra når vi ser at folk nyter musikken vår, sier Marte og Maria glade.

Rett etter nyttår i år ble Machine Birds introdusert med eier av Vrimmel, Britt Kari Holter, gjennom Shadow Agency som er bandets managementet. Vrimmel står for sceneantrekket til de unge damene.
– Det er kjekt å kunne hjelpe hverandre opp og fram. Vi får fine kjoler/antrekk til å ha på oss på konsert, og de får reklame for butikken sin, forteller Maria og Marte. 
Britt Kari Holter, eier av Vrimmel er også godt fornøyd med avtalen. 
– Det er ikke alle klær som er like behagelige å jobbe i. De må føle og få velbehag med klærne de jobber i, og det finner de her hos oss på Vrimmel. Dette er en vinn, vinn situasjon, forklarer Britt Kari Holter.

Machine Birds begynte å spille sammen i 2009 de blir ofte kalt Bergensband men, ingen av de to jentene er fra Bergen. Marte Eberson, datter av den kjente norske jazzmusikeren Jon Eberson, er fra Grefsen i Oslo. Og Maria er fra Byåsen i Trondheim, men flyttet til Arendal da hun var ti år gammel. 
De traff hverandre første gang på Sund folkehøgskole på Indreøya i 2006 der de begge studerte jazz. Marte begynte på Griegakademiet året etter, mens Maria tok ett år med musikk årsstudium i Kristiansand, før hun flyttet til Bergen og begynte på jazzlinja på Griegakademiet hun også. 
– Da vi først begynte å spille sammen hadde vi ett typisk «jazzduo» navn, som Eberson/Skranes duo. Men en dag vi satt og lette etter bakgrunnsbilde til myspace-siden vår. Kom vi over en bakgrunn som het «Machine Birds». Det synes vi var så fint at vi kalte oss for det, rett og slett. Etter hvert har musikken og bandnavnet blandet seg mer og mer inn i hverandre også, forteller de to unge damene. 

Våren 2010 ble gruppen plukket ut til å være med på «Framtida i Norsk Jazz» og ble kåret til «Ukas Urørt» i oktober samme året med låten «One last try» på NRK P3. Og det var da i følge gruppen at de fikk ett «kjent» navn i musikkbransjen. Før Urørt-finalen spilte de mest på mindre studentscener. Nå etter finalen har de blant annet spilt på EKKO, Pstereo, Sildajazz, Canalstreet, Nattjazz, Klubb Øya og Kjerringråkk.
Jentene kunne feire med en andre plass i Urørt-finalen, slått av «Honningbarna». 
– Det var i forbindelse med urørt finalen vi kom i kontakt med managementet vårt. De tok kontakt med oss etter finalen. Og vi har nå ett vellykket samarbeid, som vi er fornøyd med.

– Vi har ikke gitt ut en plate enda, men vi gav ut en singel i september 2011, og gir ut en EP i april/mai. 
De mener det er vanskelig å sette musikken i en sjangerbås, men mener at musikken ikke kan kalles jazz på noen som helst måte. Men, at det er elektronikapop som ligger nærmest deres sjanger.
– Det musikalske utrykket vi har i dag, har blitt til over tid. Vi begynte coverlåter med piano og vokal. Da Marte fikk seg Rhodes, ble uttrykket litt «tyngre». Vi begynte å skrive egne låter og tok oss større friheter musikalsk.

Tekst & foto: Kristin Kjeilen Ukvitne