Björg Thorhallsdottir: Ekte hverdagsmagi

Spent, er jeg også. Hva har hun gjort siden den vakre sensommerdagen vi møttes for noen år siden? 
Den gang fortalte hun meg blant annet at hun skulle slutte med multitasking. Hun skulle reise til Australia og ha pause fra menn. Men, så er det nå en gang slik, at livet ikke alltid blir helt som planlagt. 
Björg formelig stråler av lykke. Hun smiler fra øre til øre og kan knapt sitte stille. 
Etter å ha gitt meg en god klem utbryter hun:
– Vet du, jeg er så forelsket! Se her, sier hun, og viser meg et bilde av en utvilsomt flott kar.
– Han er verdens fineste person. Tenk så heldig jeg er, fortsetter hun. 
Den selvpålagte pausen fra forhold er åpenbart over og historien om hvordan hun møtte sin utkårede er som tatt ut av en roman.
– Jeg ble stanset i fartskontroll. Da jeg åpnet bilvinduet så jeg rett på en fantastisk kjekk politimann. Vi pratet i vei og plutselig hadde det gått mer enn en halv time. Jeg fikk jo bot, da, på hele 10.000 kroner, men den sved plutselig ikke så mye lenger. Etter at den var betalt fant jeg politimannen på Facebook, sendte ham en melding og spurte hvor jeg nå skulle råkjøre for å treffe ham igjen? Han svarte, vi dro på date og siden har vi vært sammen. Er det ikke fantastisk? Det bekrefter bare det jeg alltid har sagt. Man skal ikke svartmale fremtiden. Man vet jo aldri hva som skjer! Det er bare å glede seg, sier hun.

Selv har Björg mer livserfaring enn de fleste – på godt og vondt. Som ung og ukjent kunstner møtte hun den franske maleren Eric Scott. Han var tretti år eldre enn henne og fridde første gang de møttes. Björg svarte ja og bare fire uker etter var bryllupet en realitet. Noen måneder senere var sønnen Tolli på vei. De bosatte seg i Frankrike, hvor de fikk tre fine, kreative og turbulente år sammen. Bare tretti år gammel ble Björg enke. Sammen med sønnen flyttet hun tilbake til Norge – i bunnløs sorg og uten penger.
– Men heldigvis klarte jeg å snu alt det triste til noe positivt, forteller Björg. 
I dag er hun en av Norges mestselgende kunstnere. Björg har hatt flere titalls separatutstillinger i inn- og utland og har utsmykket kirker og offentlige bygg i hele Europa. I tillegg er hun en populær foredragsholder, cava-/vin-produsent, illustratør, forfatter og gründer. Kunstneren er også initiativtaker til prosjektet Hjertefred, som fremdeles betyr mye for henne. Det startet med et ønske om at Tolli skulle minnes sin pappa, slik at døden ble noe naturlig og lyst. I dag er det blitt en vakker og symbolsk minnestund for alle barn og voksne som har mistet noen de er glade i.

Det var også Tolli som indirekte ga ideen til et av Björgs neste prosjekt, kalenderboken «Magisk Jul». 
– Jeg har jo alltid vært glad i jul og som andre mødre var jeg opptatt av å gi Tolli en ordentlig julekalender. Sånn hjemmelaget, med små pakker, vet du. Problemet var bare at den dårlige samvittigheten min over å være såpass mye borte fra ham resulterte i stadig mer kostbare kalendergaver. Det tok helt av og jeg endte med å skjemme gutten totalt bort. Plutselig fikk jeg bare helt nok av meg selv. Dette var jo bare tull! Førjulstiden handler jo om forventning, om å glede seg sammen med familie og venner. Det dreier seg ikke om å ha julaften hver dag. Julen er en viktig, men også sårbar tid. Jeg har ønsket å lage et magisk rom, en slags gave, som er større enn alle de derre småpakkene – og som likevel skaper et crescendo frem mot jul. 
Björg strekker armene i været i ren begeistring.
– Og det beste av alt er at dette er noe familien kan gjøre sammen! 
Boken kretser rundt et spennende eventyr om hvordan julenissen ble julenissen. Ett kapittel hver dag; godt egnet for høytlesning. Videre finnes tips til samtaler om temaer som kan skape rom for undring, ettertanke og diskusjon. Hver dag oppfordres også leseren til å ta del i det som kalles «Dagens aktivitet». 
– Jeg testet dem på søsteren min, Dora. Hun er utstyrt med ti tommeltotter og finnes ikke kreativ. Ville hun klare det ville alle klare det. Poenget var jo at ingen av disse tingene skulle være særlig komplisert eller tidkrevende. Desember er gjerne en travel tid og tanken min har vært å skape hygge – ikke stress! Vet, du, senest i dag snakket Dora og jeg om at skal man rekke alt vi visstnok bør gjøre – trene, lage mat fra bunnen av, sove åtte timer og alt det der – må døgnet ha 43 timer. Det er et faktum! Vi regnet det ut!

Hvis det hadde vært mulig å snakke i munnen på seg selv må Björg være en av dem som klarer det. Energien er ustoppelig. Hun prater, smiler og ler hele tiden. Uten at jeg har merket det har hun hentet frem malerskrin og pensel, og sitter nå og maler mens vi snakker. Det bør kanskje også nevnes at møtet vårt finner sted på en kaffebar. Slutte med multitasking? Å nei, da! 
– En coach jeg traff på Hawaii (det var dit Björg dro istedenfor til Australia) fant ut at hjernen min fungerer best når jeg gjør to ting på én gang. Det bekrefter bare egentlig noe jeg alltid har visst. Jeg er heldig, konstaterer hun, og maler videre, før hun plutselig utbryter. 
– Tenk at jeg har hatt flere bøker på bestselgerlistene i år. Jeg må takke alle som kjøper dem! 
I tillegg til «Magisk jul» har Björg hatt ytterligere to nyutgivelser i år; «Du er sterkere enn du tror» og «Den perfekte reisen til Island». Sistnevnte er det hun kaller en omsorgsfull guide over Island, øya hvor kunstneren har sine røtter.
– Den passer for alle og har detaljerte opplegg for alt fra venninne- til familieturer; korte som lange. Jeg kjenner jo Island godt, og kan derfor komme med detaljerte tips om alt fra matbutikker til hvor man kan kjøpe vin. Islandske polutsalg kan for eksempel gjerne være plassert innerst i en barnebutikk. Det er det ikke så mange som vet, ler hun. 
– Jeg drar forresten på venninnetur til Island i morgen og til våren har jeg planlagt en tur med Tolli og vennene hans! 
Dermed dreier samtalen vår seg umerkelig inn mot morsrollen, som vi begge gjør vårt beste for å fylle. Den dempede melankolien over årene som fyker avgårde er også en følelse vi deler.
– Det er litt rart at sønnen min ikke trenger meg på samme måte lenger. Da han var liten trodde jeg at tiden da han stabbet rundt i bleier ville vare evig. Nå er jeg blitt en sånn irriterende person som sier til alle småbarnsforeldre at de må nyyyyte hvert øyeblikk. Skjønner du? ler hun.

De siste årene har Björg vært mye på reisefot, men i tiden fremover vil hun stort sett holde seg hjemme. Fokusere på maling og det å være tenåringsmamma. 
– Jeg får vel holde meg unna rødvin i helgene, slik at jeg kan være parat til å hente Tolli på fest om han trenger det. Det er et ganske stort offer, altså. Jeg trodde de ni månedene mens han lå i magen skulle være nok, skrattler Björg. 
Hun ser litt nøye på meg, og dermed skifter praten spor – igjen. 
– Du ser litt islandsk ut. Vi har forsket på familiehistorien vår og innsett at vi egentlig stammer fra Vestlandet. Kanskje vi er i slekt? sier hun. 
Vestland får være vestland, og slekt får være slekt, for nå snakker vi plutselig om fotball. Rettere sagt om hvor gøy det var at lille Island kvalifiserte seg til verdensmesterskapet i fotball! 
– Er det ikke fantastisk? Pappa begynte å gråte av glede da VM-billetten var et faktum. Jeg tror årsaken ligger i et fantastisk lagspill. Istedenfor å utmerke seg på egen hånd er spillerne fokusert på å spille hverandre gode. Den samme filosofien passer i grunnen på livet generelt. Vær sammen med dem som spiller deg god! Da kan mirakler skje, avslutter Björg.

Tekst: Siri Gerrard | Foto: Anne Lise Haugen / www.annelisehaugen.com