En moderne eventyrer

Atlasfjellene, Gobiørkenen, Himalaya, Silkeveien i Iran og Sydpolen. Eksotiske navn fulle av eventyr og spenning. Og nettopp eventyr og spenning er det mye av når Frode Lein fra Hakadal forteller om sine mange opplevelser fra etappeløp verden rundt. I dag er Frode i verdenstoppen innen denne ekstremsporten, noe som er inspirerende nok i seg selv. Men det blir ikke mindre inspirerende når man får vite om den ekstreme forvandlingen han har gjennomgått på bare noen år. Fra å være i dårlig form og veie over 100 kg til å fullføre løp på hundrevis av kilometer med oppakning på ryggen under de mest ekstreme forhold.
– I 2012 veide jeg 107 kilo og jobbet for et selskap i Dubai. Dagene dreide seg stort sett om jobb og det var mange flotte middager med investorer og kunder. Fritid og det å ta vare på seg selv var det heller dårlig med. Men så fikk kona mi hjerteproblemer og jeg innså at ting ikke var helt som det skulle være. Jeg valgte å endre livsstilen og begynte å løpe litt. Noen kollegaer fra Danmark inviterte meg til å delta i et stafettløp der. På den tiden var jeg fremdeles stor og tung, eller som barna mine så diplomatisk kalte det; korpulent. Og det var ikke fritt for at jeg grudde meg. Som en slags hevn inviterte jeg mine danske kollegaer til å være med på et løp opp Galdhøpiggen. For dansker som er vant til et flatt landskap ble det såpass skremmende at de både trakk seg fra løpet og trakk kravet om at jeg skulle delta på stafettlaget, forteller Frode med et smil.

Det endte alikevel med at Frode ble med på løpet opp Galdhøpiggen og fullførte. Mens han fremdeles var på toppen av fjellet hørte han snakk om et løp i Davos i Sveits på 7,9 km. 
– Det hørtes morsomt ut og jeg meldte meg på. Familien leide bobil og dro nedover, men før jeg kom til startstreken oppdaget jeg at løpet slettes ikke var 7,9 km, men 79 km. Men jeg hadde allerede betalt for å delta og som sunnmøring var det ikke i tankene mine å trekke seg da, ler han. 
– Jeg fullførte, noe som gav en helt utrolig mestringsfølelse. Etterpå var jeg så høy på meg selv og ville ha mer så da andre løpere begynte å prate om et etappeløp i Gobiørkenen i Mongolia ville jeg bli med på det også.
For Frode handler det ikke bare om løpingen. Naturen rundt og de mange kulturelle opplevelsene er nesten vel så viktig. Derfor forsøker han å finne løp på steder hvor han ikke har løpt tidligere og som kan gi nye utfordringer. 
– Etter at jeg gjennomførte mitt første etappeløp, det 250 km lange løpet gjennom Gobiørkenen, så har jeg løpt over alle de store fjellkjedene og de farligste ørkenene, i dype jungler og isen på Grønland og mot Sydpolen.

Det er store kontraster i løpene Frode har deltatt i. Blant annet deltok han i det første ultraløpet som ble avholdt i Iran, Iranian Silk Road Ultramarathon. Dette var det første løpet i Iran hvor også kvinner fikk lov å delta, noe som for Frode ble en ekstra motivasjon for å støtte opp om akkurat dette løpet. Løpet ble arrangert i Dasht-e Lut ørkenen som strekker seg fra Iran til Afghanistan. Deler av løpet gikk igjennom Gandom Beryan som av NASA har blitt målt til å være det varmeste stedet på jord.
– Vi løp i åtte timers etapper i temperaturer som av det medisinske teamet ble målt til være så høye som 63 grader. Med nattetemperaturer på over +40 steg kroppstemperaturen slik at vi endte opp med både å sove og løpe med en feberfølelse i kroppen. I etterkant har arrangørene flyttet løpet til andre årstider for å unngå den ekstreme varmen.

Ultraløpene byr ikke bare på fantastiske naturopplevelser, av og til kan det bli i overkant spennende. Under et løp i Himalaya var Frode bare 20 km fra det store jordskjelvet som rammet Nepal og i tiden etter jobbet han som OCHA-observatør ovenfor det kinesiske og indiske militæret. Og bare noen dager etter at han hadde forlatt teltplassen 3000 meters høyde på Cotopaxi i Ecuador gikk fjellet i luften under et vulkanutbrudd. Tidligere i år løp Frode gjennom Thar-ørken i India hvor de ble overrasket av voldsomme sandstormer som drepte 79 personer av lokalbefolkningen. Med et par meters sikt var nøyaktig navigasjon svært viktig - Frode ble nummer tre i konkurransen. I tillegg er det nærkontakt med det lokale dyrelivet, med alt fra slanger og skorpioner til ulv og ville hunder. 
– Jeg prøver å minne meg selv på at de fleste dyrene er like redd for meg som jeg er for de. Kanskje med unntak av Anaconda-slangen i Amazonas, men den holdt seg heldigvis i treet til jeg hadde passert. Disse løpene innebærer selvfølgelig en viss form for risiko, men med riktig utstyr og gode forberedelser så er det en kalkulert risiko. For eksempel under løpet i Yukon som er nesten 50 mil gjennom ødemarka. Året før hadde det vært 7 minusgrader. Plutselig ble det -53, og av 55 deltagere på startstreken var det bare fem som fullførte. Og seks deltagere måtte amputere på grunn av forfrysninger. For flere var deltagelsen dumdristig og hodeløs, men med riktig forberedelser og respekt for temperatur og natur reduseres risikoen og løpet blir gjennomførbart. Detaljkunnskap blir utrolig viktig, som i Yukon hvor konkurrenter ikke viste at primus med gass slutter å virker i -20.
I etappeløp (multistage ultra) får deltagerne vann og tilgang til telt av arrangørene. Men alt av mat, sovepose og utstyr må de selv anskaffe og bære med seg i sekken. 
– Dermed blir planleggingen en viktig del av løpet. I tillegg gjør dette at alle stiller på lik linje. I teltet på kvelden er alle likeverdige enten du er en av verdens rikeste menn eller en fattig lærer fra Ecuador. Og etter et par dagers slit i ødemarka kommer de ekte personlighetene frem. Man får venner over hele verden og de fleste er opptatt av å hjelpe hverandre til å fullføre. Vi vet alle at i morgen er det kanskje jeg som trenger hjelp. Det å komme først i mål blir ikke det viktigste, men å fullføre.

I dag har Frode gått fra 107 kg til 67 kg. Med interessen for løpingen kom også endringer i kostholdet naturlig. Han er høyskoleutdannet coach og personlig trener for World Running Academy med løpeteknikk som spesialfelt. Og det er vel få som vet like mye om motivasjon som nettopp Frode, enten det gjelder å overvinne dørstokkmila når han først begynte å løpe eller å finne den indre motivasjonen til å fortsette når snøen mot sydpolen rekker han til lårene og gradestokken viser femti minus.
– Jeg er heldig som har gode sponsorer som gir meg muligheten til å reise rundt og delta i disse løpene. Det er bare fem år siden jeg løp mitt første løp på 250 km gjennom Gobi-ørkenen og jeg vet at dette er noe som er mulig å gjennomføre for de fleste om man bare trener riktig og er motivert. Når jeg holder foredrag at det er mange som blir inspirert og drømmer seg bort. I tillegg til løpstrening trener jeg klassisk langrenn, styrke og klatring. Men aller best trives jeg når jeg får løpe ute i naturen. Og etter å ha reist mye rundt forstår jeg hvor heldige vi er her i Norge som har denne flotte naturen rundt oss. Den fineste konkurransedagen jeg har hatt var under Lofoten Ultra-Trail med midnattssol, havørn flygende på siden og fjellene som reiste seg rett opp fra sjøkanten!

Det neste ultraløpet Frode skal delta i er på Cuba i november. Har du lyst til å lese mer om eventyrene hans eller hyre han som trener eller foredragsholder, så finner du all informasjon på hjemmesiden hans: exploringthelimits.com.

Tekst: Mona Gullstein | Foto: Frode Lein

FØLG IN MAGASINET PÅ FACEBOOK