- Nadja Hajatpour Bertelli: Rotekte «Trondhjemspie»
- Ole Paus & Motorpsycho
- NORA MØRK: Fra håndball til smykkedesign
- En kontinental bar
- Alltid fotball med Eirik Horneland
- «Villspiken» Niklas Dyrhaug
- «Fredagsmys» med Nina Jarebrink
- En moderne eventyrer
- Roger Kvannli, en håndballtrener
- Björg Thorhallsdottir: Ekte hverdagsmagi
Hjem » Trondheim » Portretter » Midt i livet
Midt i livet
Livsnyteren Are Sende Osen synes folk skal slutte å klage og nyte det livet har å by på i større grad. Vi som bor i Norge har vunnet i lotto alle sammen, mener han.
– Folk klager mer enn nødvendig i det velferdssamfunnet som vi lever i her i landet. Det er dumt at mennesker maser om høye bensinpriser og skatten, sier Are Osen.
Trønderen er kjent for sitt gode humør og sin sære tankemåte. Are har klare meninger og utfordrer seg gjerne til å finne ut hvorfor mennesker tenker annerledes. Dette er noe han blant annet har fått erfare gjennom TV-programmene «På Tro og Are» og «Redd menig Osen». Til høsten er han aktuell med programmet «Normal galskap» på NRK. Handlingen omhandler alt fra identitetshysteri, grensesprenging, tvangstanker, overtro og besettelse.
– Det vil handle mest om «mannen i gata» i tillegg til en kjendis i ny og ned, forteller Osen, som tror det blir et spennende program å lage.
Ingen helsefrik
Vi befinner oss på om lag 74 meter over bakken, nærmere bestemt Tyholttårnet i Trondheim. Are bestiller seg en syrlig te som han tilsetter søtstoff. Selv om klokka viser lunsjtid hamstrer ikke denne karen noe mat ved disken hos Restaurant Egon, noe som er noe uvanlig ifølge han selv. Osen er nemlig lidenskapelig opptatt av mat. Men akkurat denne dagen er ikke magen helt med i laget, kan han fortelle. Hjemme har han egen urtehage på verandaen som han gjerne benytter seg av til å trylle frem smakfulle retter.
– Jeg er glad i mat som er krydret og som smaker noe. Livet er for kort til å lage kjedelig mat. Jeg er opptatt av å spise sundt, men er på ingen måte noen helsefrik, sier Are som inspireres av blant annet det asiatiske kjøkken. Den livlige fyren forteller at han er altetende og gjerne nyter både sjømat og kjøttretter, samtidig som han er svak for kylling.
– Jeg elsket da mamma stelte i stand kyllingvinger til meg som barn, og har tatt med meg mye lærdom fra henne inn i mitt voksne liv. Det skal ikke så mye til. Har man litt friske urter, sitron, hvitløk eller chili kommer man langt, sier Are mens han tar en slurk av tekoppen sin.
Sidrumpa musikk
Stemningen er god i tårnet på Tyholt. Blant innredningen av slitte leker, velbrukt kjøkkenutstyr og møbler med nostalgisk preg, tusler flere gjester mot disken på jakt etter noe de kan å fylle magene sine med. Ut av høyttalerne spilles behagelig bakgrunnsmusikk. Are Osen forteller at musikk er ofte brukt i hans travle hverdag. Når han ikke er sammen med kjæresten, sine to barn eller spiller inn program, hører han ofte på musikk. Når han går eller jogger er musikk et nødvendig onde. På øret har han ofte både country, reggae, pop og rock.
– Det er viktig at takten matcher, det må ikke bli for tregt, da blir alt feil, sier han dypt alvorlig, men med en anelse humor. Han hører ofte på norsk musikk og er glad i konserter, men innrømmer at tiden som familiefar ikke alltid passer inn i konsertlivet.
– Det blir mye sidrumpa musikk som ofte er laget av den eldre generasjon og som blir litt trist. Jeg er midtveis i livet og har bestemt meg for å høre på mer positiv musikk av folk som er rundt min egen alder, sier Are som mener man må nyte livet mens man lever.
Overraskende
På Facebookprofilen til Are står det følgende; Høy, flott vittig, beskjeden på grensen til det selvutslettende. Han er glad i å bruke mye ironi, denne mannen og er opptatt av å menge seg med positive folk.
– Jeg velger å styre unna alt det negative. Det gjelder både mennesker og nyheter verden over. Jeg er glad i å kose meg og drar ofte på hyttetur med kjæresten og gode venner. Da koser vi oss gjerne med god mat og drikke over gode og interessante samtaler, sier Are mens han tilsetter mer sukker i tekoppen.
Programlederen blir ofte inspirert av engasjerte folk som liker det de gjør. Programmet «Redd menig Osen» bød på mange interessante, slitsomme, men artige opplevelser forteller Osen som ble svært overasket over alle de positive og bra folkene han møtte under innspillingen.
Byen min
Attpåklatten Are så dagens lys den åttende september 1970. På Sverresborg i Trondheim vokste han opp sammen med en mor som var lege, en far som var lærer, som minstemann i en søskenflokk på tre. Are gikk ifølge han selv på den kuleste videregående skolen i Trondheim.
– På «Katta» (Katedralskolen) hadde vi det fint. Med ungdommer i islendergensere og Palestinaskjerf passet jeg perfekt inn i det radikale miljøet, sier Are som et ateistisk syn på livet.
– Jeg har aldri vært overtroisk av meg og respekterer at andre tenker annerledes. Folk får gjøre hva de vil. Det er livet her og nå som er det viktige, hevder han.
Osen trives godt i byen sin Trondheim. Her har han bodd hele livet, noe han ønsker å fortsette med.
– Den er passe stor og ligger bra til. Jeg liker trøndere og føler meg hjemme her, forteller han.
Nytelser
Når Are skal koble av, stikker han ofte nesen sin ned i en bok, er friluftsmann eller drar og svømmer med familien sin. Han leser det meste og temaet omhandler ofte historie eller krim.
– Jeg holder ofte på med tre til fire bøker samtidig. Akkurat nå er det blant annet Neandertalerne jeg leser om, sier han.
Han er selv forfatter av bøkene «Are» og «Are parodierer sin far». Livsnyteren er glad i det søte liv og ser nå frem til våren og sommeren.
– Da skal jeg bade, grille og nyte øl i sola. Jeg ser også frem til å dyrke tomater, urter, bær og blomster. Man bør nyte alt det gode som vokser fritt og tilgjengelig for oss mennesker, sier Are Osen med et smil om munnen.
Tekst: Mari Janne Støle | Foto: NRK & Mari Janne Støle
