Hjem » Oslo » Portretter » Vi har møtt Ane Dahl Torp

Vi har møtt Ane Dahl Torp

En iskald mandagsmorgen i desember møtte vi skuespilleren Ane Dahl Torp (37) på Kaffebrenneriet ved Det Norske Teatret. Fra og med 25. januar 2013 er hun aktuell som den kvinnelige hovedrollen i Antichrist av Lars von Trier. Hun bestiller seg en liten frokost og en kopp kaffe med minst mulig fruktsmak og setter seg til rette.
PÅ BILDET:Shen Te (Shui Ta): Ane Dahl TorpDet gode mennesket frå Sezuan av Bertolt Brecht Omsetjing: Edvard HoemMusikk: Ole Schmidt Regissør: Philip Tiedemann Scenograf: Etienne Pluss Kostymedesignar: Stephan von Wedel Komponist: Ole Schmidt
Ane Dahl Torp som Shen Te i Det Gode mennesket frå Sezuan på Det Norske Teatret. Foto: Erik Berg.

Ane Dahl Torp ble utdannet ved Statens Teaterhøgskole i årene 1996–1999. Hun har spilt i kjente norske filmer og teaterstykker som har resultert i å ha vunnet fem priser i løpet av sin karriere. I år har hun blitt tildelt Heddaprisen (2012) for rollen som Shui- ta i stykket Det gode mennesket fra Sezuan.

Fast ansatt ved Det Norske Teater

- Jeg fant egentlig aldri ut av at jeg ville bli skuespiller, men jeg drømte om det. Jeg trodde at jeg aldri hadde sagt det til noen. Da jeg kom inn på Teaterhøgskolen viste det seg at jeg hadde skrevet i minneboken til en jente i klassen at jeg ville bli skuespiller ( i 6. klasse). Jeg trodde ikke jeg hadde sagt det til noen, men hun har sendt meg det jeg skrev i etterkant. Å jobbe som skuespiller er på mange måter en lettere jobb enn mange har. 09-16 er jo en lang arbeidsdag og kanskje jobben ikke befinner seg i nærheten av der man bor engang. Jeg får en periode nå til våren som jeg ikke synes er så veldig behagelig med prøver på dagen og forestilling på kvelden. Det er jo fryktelig slitsomt. Men barnemessig, hvis noen andre kan være hjemme på kvelden så er det et pluss. Vi skuespillere er heldige som begynner sent på jobb, sier Torp og retter litt på luen sin.

Teater vs film

- Teater er veldig mye hardere jobb enn å spille i en film. Ofte er mye av det man gjør det samme, men i et teater skal man fylle et helt rom og man må bruke mer muskler. Det hender oftere i teatret enn på film at man tenker: Fillern, hvordan skal vi få til det her? I en godt skrevet scene i en film dukker ikke det problemet opp. Det benyttes andre typer effekter i film kontra teater som for eksempel vinkler det filmes i, påpeker Torp. På teater har man jo det samme lerretet hele tiden. Vi må skape bildene i en større grad i et skuespill. Jeg føler noen ganger at alt er gjennomsiktig og alt jeg gjør syntes så godt, forteller Torp.

Finnes det dårlig publikum?

- Forestillingen blir objektivt bedre om de som er i salen er tilstedeværende psykisk. Det er jo lov å gå i teater uten å være tilstede, de har faktisk kjøpt billett. Det er jeg som er på jobb. Det er min jobb å få dem med. Det verste som kan skje er at man tenker at publikum ikke liker meg eller at jeg blir sur på dem. Da er det vanskeligere å være tilstede som skuespiller. En gang har jeg sagt ifra under en forstilling- bedt dem være stille. Det var egentlig en hyggelig opplevelse. Vi spilte Isslottet for skoleelever og disse var veldig bråkete. Jeg ble distrahert. Det som distraherte meg mest var: Skal jeg stoppe? Jeg kjeftet ikke, men sa at det var vanskelig for meg å holde konsentrasjonen. Mange tror at de som er på scenen ikke finnes. Akkurat som om man ser på TV. Jeg har opplevd voksne mennesker i salen med sete på første rad som svarer telefonen sin hvis den ringer- og det er ikke sjeldent blant oss skuespillere at vi opplever dette.

Anebilde2
Ane Dahl Torp på kaffebrenneriet. Foto: Marthine Elise Øhre Skaug

Antichrist

- Antichrist handler om det verste som kan skje i denne verden. Jeg gruer meg til å spille en som har mistet barnet sitt fordi selve historien støter meg bort. På en annen side blir jeg trukket mot universet og det overnaturlige i manuset, smiler Torp og fortsetter. Det er besittelser og hekseprosesser, ja ting man ikke kan forstå. Det jeg håper, er å lage en stemning og følelse som publikum kanskje ikke har fått før i teater. Det skal være som en drøm- at når man våkner så kan man ikke gjenfortelle noe for det er jo bare surr. Mens under drømmen følte man en ekstrem tilstedeværelse. Det er en opplevelse jeg liker å gi. Logikken er der mens man er i det, men det kan være vanskelig i ettertid å sette ord på det. Hun blir mer gira av å snakke om stykket enn om seg selv da hun synes dette er mer morsomt. 

”Det jeg håper, er å lage en stemning og gi en følelse som publikum kanskje ikke har fått før i teater.”

Tett samarbeid

Prøvene startet for kun 1 uke siden. I forkant har Torp lest manuset, tilbakemeldinger som Trier har fått tidligere og deler av alt det som er blitt skrevet om filmen. Kunnskapen og tilnærmelsen til rollen begynner å vokse frem. 
- For eksempel hvis vi hadde sittet her og hørt disse lydene(lager spennende lyder), ville stemningen ha endret seg. I dette stykket har alle en påvirkningskraft. Dette varierer fra produksjon til produksjon og jeg trives nok best med denne måten å jobbe på. Vi har et felles mentalt bilde av hva vi vil. Det er mye spennende som skjer i stykket, bekrefter Torp. Har ”Hun” vært sånn hele tiden, er det sånn hun egentlig er, er hun besatt av noe – her finnes mange spørsmål som det er gøy å fare rundt med.  Jeg har ikke lyst til å si hva jeg tror personlig, bekrefter hun og fortsetter: - Plutselig får man en ide. Her er det jo en heksesabbat! (Viser frem manuset og blir enda mer ivrig.) I denne oppsetningen er det mange som deltar og det er gøy. I tillegg til Sigurd Myhre og jeg er det 3 skuespillere til. Regissøren er jo sjefen over alle og har siste ordet- helt til premieren for da kan vi gjøre som vi vil, ler en rampete Torp.

IMG_7039.jpg
Foto: Marte Garmann

Forberedelser

- Jeg sover alltid rett før jeg skal gå på scenen. Klokken stilles til å ringe etter12 minutter og  jeg våkner klar til en akt. Da får jeg følelsen av å være nullstilt og det er veldig fint. Noe annet som er veldig viktig, er å tenke at jeg og mine kollegaer er bestevenner før vi går på scenen. Tidligere hadde jeg en lykketruse som jeg alltid måtte ha på meg fordi det gikk stort sett så bra med den trusa. Men jeg kan ikke ta ansvar for at det blir bra. Jeg kan BARE ta ansvar for at det blir bedre enn i går. Hvis jeg ikke vet at min kollega er der for meg om jeg gjør en feil og i tillegg ikke tilgir meg i det øyeblikket jeg gjør det, går det ikke så fint. Jeg føler jeg kan gjøre de grusomste feil. Da er det viktig å vite at gjengen er på lag og at vi er bestevenner. Selvfølgelig er det litt viktig å føle at jeg gleder meg også. Jeg har lært meg å tenke at jeg er glad i publikum mens jeg gjør meg klar for scenen, forteller Torp.

Juletradisjoner

- Vi feirer vanligvis jul i Ringebu, der mor kommer fra. Etter en deilig middag med pinnekjøtt, går vi rundt juletreet før åpning av pakkene. Vi er så glade i gå rundt juletreet at det hender vi gjør det flere ganger i løpet av julen. Faren min kan usedvanlig mange vers. Selv jukser hun seg igjennom med søsteren sin. Første juledag arrangeres førstedagsfrokost med lefse, kaffe og te! Da er det selskap da! Vi er ganske mange. Julen i år feires med tante, fetter, mor og far, søster med familie og svigerfamilie. Det er veldig hyggelig, avslutter Torp.
 
Vi ønsker Ane Dahl Torp en riktig god jul og de beste lykkeønsker med teaterforberedelser. Vi gleder oss til premieren. 

Tekst: Marthine Elise Øhre Skaug
 

Følg IN magasinet på Facebook