- Gullvinner, designer og matelsker - møt Margaret Aase
- Chaandra Yoga Wear by Jarebrink Coucheron: Ekte klær for ekte kvinner
- Mia Gjerdrum Helgesen: Kunsten å bevare et øyeblikk
- Øyvind Von Doren Asbjørnsen: Norsk design, sveitsisk kvalitet
- Simen Staalnacke: Inspirert av origami, den blå timen og japansk estetikk
- En ekte motepionér med ny Urban Pioneers butikk i Byporten
- Halvor Bakke: Fra safari i Kenya til fløyelsmyke kvelder i Paris
- NORA MØRK: Fra håndball til smykkedesign
- «Fredagsmys» med Nina Jarebrink
- Morgenstund med MIA – New York time
Vi har møtt Ane Dahl Torp
Ane Dahl Torp som Shen Te i Det Gode mennesket frå Sezuan på Det Norske Teatret. Foto: Erik Berg. |
Ane Dahl Torp ble utdannet ved Statens Teaterhøgskole i årene 1996–1999. Hun har spilt i kjente norske filmer og teaterstykker som har resultert i å ha vunnet fem priser i løpet av sin karriere. I år har hun blitt tildelt Heddaprisen (2012) for rollen som Shui- ta i stykket Det gode mennesket fra Sezuan.
Fast ansatt ved Det Norske Teater
Teater vs film
- Teater er veldig mye hardere jobb enn å spille i en film. Ofte er mye av det man gjør det samme, men i et teater skal man fylle et helt rom og man må bruke mer muskler. Det hender oftere i teatret enn på film at man tenker: Fillern, hvordan skal vi få til det her? I en godt skrevet scene i en film dukker ikke det problemet opp. Det benyttes andre typer effekter i film kontra teater som for eksempel vinkler det filmes i, påpeker Torp. På teater har man jo det samme lerretet hele tiden. Vi må skape bildene i en større grad i et skuespill. Jeg føler noen ganger at alt er gjennomsiktig og alt jeg gjør syntes så godt, forteller Torp.
Finnes det dårlig publikum?
- Forestillingen blir objektivt bedre om de som er i salen er tilstedeværende psykisk. Det er jo lov å gå i teater uten å være tilstede, de har faktisk kjøpt billett. Det er jeg som er på jobb. Det er min jobb å få dem med. Det verste som kan skje er at man tenker at publikum ikke liker meg eller at jeg blir sur på dem. Da er det vanskeligere å være tilstede som skuespiller. En gang har jeg sagt ifra under en forstilling- bedt dem være stille. Det var egentlig en hyggelig opplevelse. Vi spilte Isslottet for skoleelever og disse var veldig bråkete. Jeg ble distrahert. Det som distraherte meg mest var: Skal jeg stoppe? Jeg kjeftet ikke, men sa at det var vanskelig for meg å holde konsentrasjonen. Mange tror at de som er på scenen ikke finnes. Akkurat som om man ser på TV. Jeg har opplevd voksne mennesker i salen med sete på første rad som svarer telefonen sin hvis den ringer- og det er ikke sjeldent blant oss skuespillere at vi opplever dette.
Ane Dahl Torp på kaffebrenneriet. Foto: Marthine Elise Øhre Skaug |
Antichrist
- Antichrist handler om det verste som kan skje i denne verden. Jeg gruer meg til å spille en som har mistet barnet sitt fordi selve historien støter meg bort. På en annen side blir jeg trukket mot universet og det overnaturlige i manuset, smiler Torp og fortsetter. Det er besittelser og hekseprosesser, ja ting man ikke kan forstå. Det jeg håper, er å lage en stemning og følelse som publikum kanskje ikke har fått før i teater. Det skal være som en drøm- at når man våkner så kan man ikke gjenfortelle noe for det er jo bare surr. Mens under drømmen følte man en ekstrem tilstedeværelse. Det er en opplevelse jeg liker å gi. Logikken er der mens man er i det, men det kan være vanskelig i ettertid å sette ord på det. Hun blir mer gira av å snakke om stykket enn om seg selv da hun synes dette er mer morsomt.
”Det jeg håper, er å lage en stemning og gi en følelse som publikum kanskje ikke har fått før i teater.”
Tett samarbeid
Prøvene startet for kun 1 uke siden. I forkant har Torp lest manuset, tilbakemeldinger som Trier har fått tidligere og deler av alt det som er blitt skrevet om filmen. Kunnskapen og tilnærmelsen til rollen begynner å vokse frem.
- For eksempel hvis vi hadde sittet her og hørt disse lydene(lager spennende lyder), ville stemningen ha endret seg. I dette stykket har alle en påvirkningskraft. Dette varierer fra produksjon til produksjon og jeg trives nok best med denne måten å jobbe på. Vi har et felles mentalt bilde av hva vi vil. Det er mye spennende som skjer i stykket, bekrefter Torp. Har ”Hun” vært sånn hele tiden, er det sånn hun egentlig er, er hun besatt av noe – her finnes mange spørsmål som det er gøy å fare rundt med. Jeg har ikke lyst til å si hva jeg tror personlig, bekrefter hun og fortsetter: - Plutselig får man en ide. Her er det jo en heksesabbat! (Viser frem manuset og blir enda mer ivrig.) I denne oppsetningen er det mange som deltar og det er gøy. I tillegg til Sigurd Myhre og jeg er det 3 skuespillere til. Regissøren er jo sjefen over alle og har siste ordet- helt til premieren for da kan vi gjøre som vi vil, ler en rampete Torp.
Foto: Marte Garmann |
Forberedelser
Juletradisjoner
Tekst: Marthine Elise Øhre Skaug