Lykkelig i Lørenskog

Trygve Baarlid (77) er leder for Lørenskog historielag og har bodd i kommunen hele sitt liv. I alle fall nesten. Han ble født i Oslo, og som han selv sier kom han til Lørenskog som ”skoeskegutt”. Moren var fra Stange, mens faren var sønn på Bårli gård i Lørenskog.

Da Trygve vokste opp var mye annerledes i bygda. – Vi hadde våre oppgaver på gården og gikk på skolen annenhver dag, forteller han. Den gangen var det ikke snakk om skoleskyss når Trygve skulle til Hammer skole – 2,5 kilometer unna hjemmet. – Om vinteren vaset vi oss ofte fram i snøen for brøytebilene var langt unna. Mange brukte ski eller spark og da gikk det jo litt bedre. En sjelden gang hendte det at vi fikk skyss hvis vi ble tatt igjen en hestekjører. Men ellers var det apostlenes hester som gjaldt, humrer Baarlid. Spurte du Oslo-folk om hvor Lørenskog lå den gang var det ”på landet”. Mange Oslo-folk hadde hytter i Lørenskog, særlig i Hanaborglia, Fjellhamarskogen og Vallerud/Røykås-området.

Trygve Baarlid husker også den gangen lørenskauinger kviet seg for å fortelle hvor de kom fra. For så sent som på sekstitallet var det en skam å si at man kom fra Lørenskog, minnes Baarlid. Årsaken skriver seg tilbake til de harde 30-åra, da det var vanskelige tider over alt, men særlig i Lørenskog. Der var stor arbeidsløshet blant bygningsarbeidere. Mange måtte ha hjelp fra myndighetene til livets opphold, og flere av dem bosatte seg i Lørenskog. Det førte til sosial nød og kommunen fikk store sosiale utgifter. Så galt gikk det til slutt at kommunen ble satt under offentlig administrasjon. Folk flyttet også inn i hyttene sine som ble til helårsboliger, og kommunen fikk problemer med infrastruktur, vann og kloakk. Det var tøffe tider for kommunen, forteller Baarlid. Etter krigen startet gjenreisningen av Lørenskog. Økt tilflytting førte til stort behov for boliger. Etablering av arbeidsplasser i kommunen ble også en viktig oppgave. Med gode forbindelser og nærhet til Oslo fikk mange jobb i hovedstaden. Lenge var bedriften Jøtul tenkt som en næringsetablering i kommunen. I dag ligger Lørenskog Storsenter Triaden på den gamle tomta.

Triaden og Metro senter ble etablert samtidig. På den tiden var det rundt 20 000 innbyggere i kommunen, og mange var skeptiske til om det var behov for to store kjøpesentre som var nok til å dekke behovet til 75 000 innbyggere. Det betydde også slutten for mange av nærbutikkene. Men i dag innser Baarlid og mange andre at kjøpesentrene har kommet for å bli. Likevel er det kanskje litt vemodig. – Før snakket folk med hverandre over skigarden. I dag må du dra på kjøpesenteret hvis du vil treffe naboen, sier han.

Etter hvert gikk det raskt oppover med kommunen som i dag har stor befolkningsvekst, formidabel boligutbygging, et veletablert næringsliv og et innholdsrikt tilbud innen kultur- og idrett. For ikke å snakke om flotte friluftsmuligheter i marka. Trygve Baarlid er likevel bekymret over den voldsomme utbyggingen i kommunen. Han er redd bygdepreget er i ferd med å forsvinne. – Utbyggingskreftene er store og det er pengene som rår. Det er opp til politikerne å sørge for at arealressursene blir ivaretatt, og at Lørenskog fortsetter å være et bra sted å bo i for innbyggerne, sier han. Trygve Baarlid er stolt over å bo i Lørenskog og sier det har vært et godt sted å leve. Han er med i komiteen for kommunens 100-års-jubileum som har lagt til rette for en rekke jubileumsarrangementer. Det startet opp med en festforestilling i Storstua 18. januar og etter det har det gått slag i slag. Tekst: Berith Eva Lamøy Foto: Stian Broch Nielsen & Akershus Fylkesmuseum