Historien om Skårerødegården

Der Robsrud Gård lå for ikke lenge siden ligger det i dag et 2000 kvadratmeter stort bygg som snart skal bli Postens nye brevterminal. Det er også planer om å utvide Lørenskog kirkegård.

Noe som trolig vil berøre Hammer-gårdene og Torshov gård., ifølge Trygve Baarlid, som er leder for Lørenskog historielag.

Snart er det Skårerødegården sin tur. Skårerødegården (eller Skaårrigarden som den opprinnelig het) ble trolig ryddet i kristen middelalder, og lå øde i senmiddelalderen, ifølge Bygdeboka for Lørenskog.

Rykter vil ha det til at gården ble lagt øde under svartedauden som herjet i Norge og i Lørenskog på midten av 1300-tallet, derav tilnavnet ”ødegården”. Men det finnes det ingen håndfaste beviser for.

Trygve Baarlid som er leder i Lørenskog historielag, forteller at mange av gårdene i Lørenskog i perioder ble lagt øde.

– Ikke bare på grunn av sykdom og død, men rett og slett fordi uår ikke gjorde det levelig. Skårerødegården lå således øde i senmiddelalderen.
Han tror at det er like sannsynlig at navnet kommer av at gården en gang kan ha tilhørt eierne av Skårer gård, selv om avstanden mellom de to gårdene er nokså lang.

Ifølge Bygdeboka for Lørenskog var det først i 1616 at Skårerødegården ble regnet med til Lørenskog. Senere ble Lørenskog en del av Skedsmo. Men da Lørenskog igjen ble en egen kommune i 1908, ble Skårerødegården tilhørende Lørenskog. 

Gården hadde sin egen bruker først i 1661.  I 1851 ble det avgitt grunn til jernbanen. (Lørenskog stasjon). 

Baarlid har selv aner fra gården. Han forteller at oldefaren hans var sønn av   eieren av Skårerødegården.

– På gården ble det drevet allsidig gårdsdrift med vekt på husdyrhold. Senere har det blitt mer spesialisering i retning av en produksjon. Således var det i senere år ridesenter på gården, forteller han.

Lederen for Lørenskog historielag synes det er synd at gårdsbruk blir borte, og at mye historie forsvinner.

– Nå er det kravet om utbygging og nærhet til byen som gjelder. Det kalles utvikling, men det er jo også en slags avvikling, konstaterer Trygve Baarlid.

SVARTEDAUDEN I NORGE

Før svartedauen var det omtrent 300 gårdsbruk, mens etter var det bare 69 igjen. Mange gårder ble lagt øde. Det siste kjente offer for svartedauen i Norge var Stavangerbispen som døde 7. januar 1350. På to år døde halve Norges befolkning.

Kilde: ” Bondesamfunn og  forstad” av Olav Foss.

Tekst: Berith Eva Lamøy  Foto: Akershus Fylkesmuseum