Fortryllende kjoler & tradisjonsrik skredderkunst!

– For første gang har jeg til og med fått mitt eget kontor, forteller Cecilie. Som forøvrig er en av de mest sprudlende og sjarmerende moteskaperne undertegnede har møtt. 
Cecilie er vokst opp i Stavanger, og var tidlig fascinert av vakre og feminine kjoler.
– Det faktum at jeg lekte med Barbie-dukker frem til jeg var fjorten tyder utvilsomt på en viss hang til «det rosa».
Interessen for å sy har hun hatt så lenge hun kan huske. Først laget hun dukkeklær; siden brukte hun seg selv som modell. I likhet med tenåringer flest hadde hun et umettelig behov for nye klær. Det var imidlertid sjelden hun hadde råd til å kjøpe det hun hadde lyst på. Dermed ble det til at hun laget sine egne.
– Det ble en masse løgne kreasjoner, sier Cecilie på umiskjennelig Stavangerdialekt. 
Om dialekten er i behold er det riktignok flere år siden Cecilie forlot hjembyen. Hun flyttet til Oslo rett etter videregående, hvor hun studerte matematikk på Blindern. En graviditet, og påfølgende permisjon kom som et kjærkomment pusterom fra et studie hun egentlig fant nokså kjedelig. Ved en tilfeldighet plukket hun opp en brosjyre fra Esmod; en skole hun ikke engang visste eksisterte. Cecilie søkte, kom inn og fullførte tre krevende år. Resten er historie.

Hvordan i all verden fortoner hverdagen seg for en kvinne med så mange jern i ilden?
– Jeg står opp så tidlig jeg kan og resten av dagen går ting slag i slag. Ofte springer jeg fra det ene til det andre som en hodeløs høne. Dagene hvor jeg satt alene med symaskinen er definitivt over. Nå multitasker jeg hele tiden. Ganske fint, egentlig. Jeg er en person som fort kjeder meg. Det gjelder å ta ting som de kommer. Heldigvis har jeg mange dyktige ansatte som sørger for at det meste glir glatt. 
Nylig ble du intervjuet i HegnarKvinner, som tidligere i år profilerte kjente norske forretningskvinner. Ser du på deg selv som en typisk forretningskvinne? Cecilie ler.
– På ingen måte. Men jeg liker å tenke på meg selv som en. Det er nemlig så fjernt fra det jeg noensinne hadde trodd jeg skulle bli. Når det kommer til business holder jeg meg til én, enkel regel. Det må mer penger inn enn ut. Jeg liker ikke egentlig å ta sjanser, men er flink til å gjøre det når det trengs. Man kommer ingen vei om man aldri våger å satse. Tidvis føler jeg at jeg spiller et litt for høyt spill i forhold til egne evner. Da jeg startet bekymret jeg meg over økonomien. Nå er jeg redd for å gjøre noe skikkelig dumt. 
Så langt ser det ut til at Cecilie har gjort det meste riktig. Til tross for at hun ikke har hatt en eneste ordentlig visning formelig sloss norske kjendiskvinner om å få lov til å bære kjolene hennes på den røde løperen. Også stylistene er svorne tilhengere. Cecilies kreasjoner er flittig brukt både i tv-produksjoner og i magasiner. 
– Det er utrolig kjekt. At stylister og kjendiser liker tingene mine er bare moro. Det gir jo gode ringvirkninger også. Forespørslene kan riktignok komme litt brått på noen ganger. Ofte opererer denne gjengen med tette deadlines. Før måtte jeg noen ganger si nei – simpelthen fordi jeg ikke ville klare å få ting ferdig. Nå er vi heldigvis et team, og har bedre muligheter til å fikse ting fort.

Dagen jeg møter Cecilie er Oslo Fashion Week akkurat sparket i gang. Som i tidligere år har Cecilie valgt å ikke delta.
– Det har jo vært en del snakk om at det ville vært bedre med en felles skandinavisk moteuke. Jeg tror det ville være fornuftig. Det er et faktum at det er flere innkjøpere i København enn i Oslo. Men nå er det ikke derfor jeg ikke blir med. Jeg sverger ennå til målsøm, og ville derfor ikke klare å etterkomme eventuelle bestillinger uansett. Forøvrig har jeg et godt forhold til norsk motebransje. Faktisk er det ganske hyggelig å være designer i dette landet. Noen jantelov har jeg aldri merket noe til. Men så ville det jo være litt rart om jeg skulle bli høy på pære av å være moteskaper i Norge. Hadde jeg slått igjennom i Italia, derimot, «då ville eg neppe vært snakkandes te», ler hun.

 I disse dager er det ikke så mange designere som tilbyr målsøm. For Cecilie, derimot, er dette en av de tingene hun liker best ved jobben sin. Arbeidet fører nemlig til tette kundeforhold, og positive tilbakemeldinger fører til ny inspirasjon.

 I tillegg til sin forkjærlighet for tradisjonsrike håndarbeidstradisjoner, er Cecilie opptatt av at alt hun lager har et feminint snitt. 

Med tanke på Cecilies formidable fremgang så langt undrer jeg på hvor hun ser seg selv om ti år?