Forsikringsløsninger

Selskapsformen man velger ved oppstart av en bedrift vil også påvirke hvilke forsikringsordninger man har behov for. Trygderettigheter og sosiale rettigheter påvirkes, og dermed også hvilke sikkerhetsnett i form av forsikringsløsninger man bør velge.

I utgangspunktet bestemmer man selv hva som er ønskelig av forsikring på de materielle verdier i form av driftstilbehør og varer som virksomheten eier. De aller fleste velger allikevel å sørge for at disse verdiene er forsikret fullt ut for tap som oppstår som følge av brann-, vann- og innbrudd/hærverksskader. Svært ofte er disse eiendelene finansiert gjennom lån/kreditt. og kredittinstitusjonen vil kreve en forsikring for å sikre sine pante-objekter.
Det samme gjelder også for eventuelle kjøretøy bedriften går til anskaffelse av. Disse må dessuten ha en lovpålagt ansvarsforsikring før de kan registreres og benyttes i trafikken.

Avhengig av virksomhetens art og størrelse, vil også en avbruddforsikring etter en skade være aktuelt. Må bedriften helt eller delvis stanse virksomheten i en periode etter for eksempel en brann, kan det medføre stor økonomiske tap, noe en avbruddforsikring kan være med å begrense.
Et annet aktuelt område er å sikre det rettslige erstatningsansvar man kan komme opp i som næringsdrivende/selskap. I korte trekk går dette ut på å ha en forsikring som kan dekke krav som blir reist mot bedriften i forbindelse med skader, og dermed økonomisk tap, som hevdes er påført en tredje-part, og der det foreligger et rettslig grunnlag for å kreve tapet dekket av bedriften. Et eksempel kan være rørleggeren som ikke har skrudd sammen en kopling godt nok, slik at vann strømmer ut i bygningen og påfører denne skader. Disse skadene kan huseier kreve dekket av rørlegger, og i slike saker vil rørleggers forsikringsselskap komme inn å behandle saken. Denne del av ansvarsforsikringen er det generelle bedriftsansvaret, men forsikringen inneholder også produktansvar som dekker skade forårsaket av sikkerhetsmangler eller skadevoldende egenskaper ved et produsert eller levert produkt. For bedrifter innen rådgivning og konsulentvirksomhet kan det i tillegg være aktuelt å ha en forsikring som omfatter erstatningsansvar som følge av formueskade. Det vil si økonomisk tap påført oppdragsgiver som ikke har årsak i skade på person eller ting, men som er en følge av feil begått under utførelse av konsulent-/ rådgivningsoppdraget.

Det er her valget av selskapsform har mest å si for hvilke forsikringsordninger man kan og bør velge. Driver man et enkeltmannsforetak eller ansvarlig selskap bør man ta kontakt både med trygdekontor og forsikringsselskap for å avklare hvilke rettigheter man har og hva som kan forbedres ved hjelp av forsikringsavtaler. Driver man en AS er det to forhold som man som arbeidsgiver er pålagt å ha for ansatte. Det er en yrkesskade-/yrkessykdomsforsikring og innskuddspensjon. Øvrige personforsikringer må vurderes ut fra bedriftens økonomiske muligheter. Samtidig er det ingen tvil om at gode personalforsikringer i dag er nødvendig for å tiltrekke seg, og beholde riktig kompetanse. Vi mener det er svært viktig at man i en oppstartsfase vurderer helse-/behandlingsforsikringer som nødvendige. Dette er ordninger som sikrer behandling eller innleggelse for operasjon eller spesialistundersøkelser, innenfor en garantitid på 14 dager. Også fysioterapi, kiropraktikk og psykologi går inn som behandling i denne sammenheng. Det er en kjensgjerning at det kan være lang ventetid for enkelte typer behandlinger i det offentlige helsevesen, og fravær fra jobb i en kritisk oppstartsfase kan være avgjørende for om man lykkes med sine planer.