- Les juleutgaven av IN magasinet for Oslo
- Gullvinner, designer og matelsker - møt Margaret Aase
- Vin til julemat
- Les høst-utgaven av IN magasinet for Trondheim
- Les høst-utgaven av IN magasinet for Oslo
- Drømmer du om en moderne og funksjonell hytte som er enkel å holde vedlike?
- Lek deg i parken på SNØ i høst!
- Gründeren bak Heart of Lule
- Les sommer-utgaven IN Magasinet for Oslo
- Omfavn Sommeren Med Stil
Utfordrer pilsen med nye smaker
Det dukker stadig opp nye mikrobryggerier i Bergen. Men til gjengjeld fins det mange øl-elskere i byn´, og de er ikke redde for å prøve nye smaker.
– Folk syns det er gøy å prøve nye ting, sier Corrie Taylor, daglig leder ved Una Bryggeri i Bergen.
I september var det et år siden bryggeriet på Bryggen åpnet dørene, i Dampen og Steakers gamle lokaler. I smørøyet av Bergen sentrum og midt blant turistene finner du nå en lun bar med teglsteinsvegger, lamper laget av norgesglass hengende fra taket, og smaker du ikke trodde du kunne få oppleve gjennom å drikke øl.
– Øl er ikke lenger bare pils, fortsetter Taylor.
Den påstanden får nemlig ben å gå på når han ramser opp hvilke råvarer og smaker som er blitt vanlige å ta i bruk når mikrobryggeriene utvider sitt repertoar.
– Det er så mange smakstilsetninger i øl. Det fins for eksempel øl brygget på sjokolade, honning, grønnsaker, frukt og bær, sier Taylor.
Så velger mikrobryggerne hva råvarene skal settes sammen med for å sette enda mer preg på merkevaren sin. Hvete, rug, bygg, malt eller humle. Ja, han har til og med hørt om noen som har brygget øl på snus.
Stemning og historie
De uendelige mulighetene i smakstilsetninger gjør at Taylor etterhvert er blitt lidenskapelig opptatt av øl. Og nå har han altså gjort det til sitt levebrød. Daglig leders opprinnelige ønske for bryggeriet var å blant annet ha ølfat utstilt i vinduet, og bryggeri i kjelleren. Men regler og praktiske utfordringer gjorde at den opprinnelige planen for lokalene gikk i vasken. Men ikke mindre falt de nye eierne pladask for rustikke murvegger og mørke gulve. Det ble til en bar med lun stemning og god atmosfære.
– Vi vil at folk skal kunne ta seg en matbit og en øl og slappe av her, sier Taylor, som forelsket seg i Bergen da han var 18 år gammel, og har blitt værende siden. Men det er ikke bare smak og nytelse som har gjort at Taylor ønsket å satse på en fremtid i å selge øl til bergensere. Han fasineres også av ølets lange tradisjoner og historiene bak drikkevaren.
– Det er gøy å kunne formidle historien til ølet vi selger til kundene våre, sier Taylor, og sier han lærer mer om øl og mikrobryggeriers historier på blant annet ølfestivaler i inn- og utland.
Selv om det fins lange tradisjoner for ølbrygging i Norge, håper og tror Taylor at også de nye mikrobryggeriene vil være med på å skape ny tradisjon og historie. Men Taylor påpeker at sjelen i mikrobrygging ligger i å bevare det som er ekte og intimt.
– Grunntanken bak mikrobryggeriene handler om at det ikke skal bli kjøpt opp av de store bryggeriene, sier han, og forklarer at det handler om å bevare særpreget til drikkevaren. Videre handler det om kvalitet og stolthet for produktet. Mikrobrygg hører liksom ikke hjemme på det store massemarkedet.
Stadig større med norsk øl
Fordi lokalet på bryggen er uegnet til å brygge øl i, reiser Taylor nå rundt og samarbeider med større og mindre bryggerier for å skape nye smaker av og for Vestlandsfolk. Formiddagen IN magasinet er på besøk hos Una kommer han direkte fra Fedje hvor han sammen med en samarbeidspartner har begynt å brygge øl på en oppskrift de har komt frem til sammen. Og skal vi tro Taylor blir norsk øl stadig mer populært. Ikke minst er det helt lokale ølet svært ettertraktet.
– Turister kommer innom og ønsker å smake lokalt øl, og mange ønsker å smake det som er brygget i Bergen og i nærheten av Bergen, forteller han.
Men det er ikke bare tilreisende som ber om lokalt øl og nye, spennende smaker. Taylor står fast ved at også bergenserne er tøffe når det gjelder å smake noe annet enn pils. Det være seg rabarbra-øl eller siste skrik: surøl. Selv mener Taylor også en vaskeekte Hansa-patriot kan omvendes til å like noe annet enn pilsen fra hjembyen. Det kreves bare litt tilvenning.
– De kan begynne med å drikke en øl som er lys og som minner litt om pilsen.
– Så blir ikke overgangen så brå.
En annen drikkekultur
Med lokaler midt på bryggen sier det seg selv at natt til søndag ofte kan bli interessant for de som jobber i utelivsbransjen. Taylor opplever en annen drikkekultur i Norge enn i hjemlandet Australia. For mange preges helgen av alkoholen. Taylor opplever at det, i Norge, ikke er så vanlig å ta seg en øl på formiddagen eller like etter jobb.
– Jeg tar meg gjerne en øl hver dag, sier imidlertid barsjefen, som ble overrasket over reaksjonene han møtte da han først kom til Norge.
Taylor mener nordmenn kan bli mer tilbøyelig til å sette pris på godt øl. Lære seg til å kjenne etter og være bevisst på gode smaker og spennende smaksblandinger.
Øl til sesongene
Lett pils med lav temperatur passer til en varm solvegg. Men når nettene blir lange, kulden slår inn, og julen nærmer seg, vil mange ha noe annet.
– Når det er kaldt ute vil mange ha litt tyngre øl, og mikrobryggerne putter tradisjonelle julesmaker i ølet. Som kanel og nellik, sier Taylor.
Det er etterhvert blitt et stort marked for juleøl, også. I mikrobrygg kan du faktisk oppdage smaker som karamell, pepper, kaffe og appelsin.
Pilsen har definitivt møtt sin match i mikrobrygget øl, og Taylor understreker:
- Øl er ikke som du tror.
Tekst: Emilie Gundersen | Foto: Emilie Gundersen & KIND