Uten Dyveke hadde vi neppe vært norske
Du har garantert hørt om den utrolig vakre Dyveke fra 1500-tallets Bergen. Men visste du at hennes skjønnhet i praksis førte til hele Kalmarunionens fall? At Norden opphørte å eksistere som et samlet rike på grunn av en konges begjær til Dyveke?
Hele denne, sanne historien rulles opp på Den Nationale Scene i høst. I en svært påkostet oppsetning blir teaterpublikumet tatt med tilbake til 1500-tallets Bergen, Oslo og København. Skuespilleren, regissøren og dramatikeren Stig Amdam har dramatisert historien for DNS.
– Jeg bare måtte ta fatt i denne historien. Det er en så rik, frodig, saftig og sann historie – så fullt av begjær, som jeg bare måtte fortelle. Jeg vil bare skrive teaterstykker som jeg selv har lyst til å se. Og historien om Dyveke har fulgt meg siden jeg leste hele Norgeshistorien grundig i 1989, med tanke på nettopp teater. Jeg ble så fenget av alt det som skjedde med Dyveke, hennes mor Sigbrit og den hodestups forelskede kong Christian II. Historien tar da også stor plass i alle historiske verk. Den rystet hele Europa, endret Norden. Ja, jeg vil utrope den til den største kjærlighetsfortellingen i historien, sier Stig Amdam.
Engasjert mange
Historien har da også engasjert langt flere enn Stig Amdam. Hele åtte romaner er det skrevet om denne vakre piken fra Bergen. Og seks skuespill er skapt om begjæret, intrigene, maktkampen og forelskelsen som startet på en ganske så vanlig dans i Bergens Rådstue i 1509. Der møtte den unge kong Christian den bråvakre Dyveke, torgkonen Sigbrits datter.
– Jeg våger påstanden at hadde ikke Dyveke og Christian møtt hverandre i 1509, ja så hadde vi fortsatt levd i et samlet Norden, sier Stig Amdam.
– Men hva var det med Dyveke?
– Det prøver jeg å få frem i «Dyveke» , med urpremiere på DNS 7. september. Hvorfor satte han hele kongeriket på spill for å bevare forholdet til henne? Hun var tross alt en vanlig bergensjente som slapp inn i selveste kongens selskap. Ja, kongen insisterte på å ha henne som elskerinne, og tok både henne og moren hennes med seg til hoffet i København, sier Amdam.
Stykket «Dyveke» stiller egentlig tre store spørsmål. Og to av dem mener jeg at vi besvarer. Det ene er hvorfor han gjorde alt for å ha Dyveke rundt seg. Det andre er hvorfor moren hennes, Sigbrit, fikk så stor makt. Dessuten er det viktig å spørre hvem som tok livet av Dyveke.
– Kan du gi oss svarene her?
– Jeg tror jeg vil bevare spenningen for teatergjengerne. Men jeg har lekt mye med hva som var så fascinerende med Dyveke. Det er også utrolig at Sigbrit, som kom fra Holland til Bergen, og som ikke var høyere på strå enn at hun drev en torgbod her, faktisk styrte hele kongeriket Danmark-Sverige-Norge en lengre periode. Det var for eksempel hun som bestemte at det skulle legges brostein i Bergen. Hun korresponderte med fremmede konger, og de gangene kong Christian var bortreist, var det hun som hadde den reelle makten. Og dette var før eneveldet ble innført, sier Stig Amdam.
Hvem drepte Dyveke?
– Ja, Dyvekes mamma opprettholdt til og med makten sin en tid etter at Dyveke ble drept. For som de fleste kjenner til, ble kongens store kjærlighet tatt av dage. Det sies at det var slik uttrykket «å spise kirsebær med de store» oppstod, forteller den prisbelønte dramatikeren, regissøren og forfatteren Stig Amdam.
Han vil ikke fortelle hvem som drepte Dyveke. Heller ikke i stykket.
– Min tanke er at de som ser stykket skal få trekke sine egne konklusjoner. Men faktum er at dødsfallet førte til Kalmarunionens fall. Kongen ble rett og slett gal etter at Dyveke døde. Og ble styrtet. Uten hans dansestund i Bergen i 1509, er det derfor grunn til å tro at Norden hadde sett helt annerledes ut i dag, sier Amdam.
Stig Amdam har med sine drama vist en unik evne til å forene medrivende handlingsgang med psykologisk dybde. Hans forrige oppsetning på DNS, «Et bedre sted» (om jødene på Møhlenpris under annen verdenskrig) satte publikumsrekord på Lille scene. «Simons historie» har han fått en rekke priser for. «Dyveke» blir imidlertid Amdams første verk på Store Scene. «Og Dyveke» blir virkelig storsatsingen til DNS i høst, med et stjernegalleri både på og bak scenen. Den Nationale Scene sparer ikke på noe når Bergens og Nordens historie rulles ut for et sannsynligvis meget stor publikum. Og gjett om det blir spennende å få se partier fra 1500-tallets Bergen? Det sies at bare alle de flotte kostymene er verdt teaterbesøket alene. Det går mot en kjekk høst på byens store scene.
FAKTA: DYVEKE
• Urpremiere på DNS 7. september
• Dramatiker: Stig Amdam
• Regissør: Svein Sturla Hungnes
• Scenograf og kostymedesigner: Åse Hegrenes
• Dramaturg: Solrun Toft Iversen
• Dyveke: Julia Bache-Wiig
• Sigbrit: Wenche Kvamme
• Ellers på rollelisten: Frode Winther, Bjørn Willberg Andersen, Martin Karelius Østensen, Frode Bjorøy, Pål Rønning, Kim Kalsås Sigmund Njøs Hovind og en lang rekke statister.
Tekst: Finn Bjørn Tønder