Strandkos i Brasil

I Brasil sier de ofte ”madrugada”, det betyr ”morgengry”. Visstnok er brassene mye gladere enn oss nordmenn, de rett og slett griper dagen. Her er ikke ”Carpe Diem” prinsippet bare en uprøvd klisjé, men en leveregel. Det er kanskje ikke så rart at vinterskadde nordmenn heller vil være i Brasil når moderlandet er innkapslet i mørke og kulde på flere plan. Ved ekvator, hvor varmen og lyset er konstante venner igjennom hele året, suger man til seg energien, om ikke intravenøst, så bare ved å være tilstede.

Carlos, en fattig brasse som lever av fiske langs de endeløse strendene i Nordøst-Brasil, mener at det gode humøret til brassene kommer fra deres fokus på ”å leve i nuet”, og deres tilbøyelighet til å danse og feste så ofte som mulig. Kanskje psykiatere og fastlegene her på berget skulle begynt å foreskrive dansen samba til sine lettere deprimerte pasienter? Carlos smilte lurt da jeg fortalte om hvor rike, deprimerte, overarbeidede og søkende mot individualismen vi nordmenn er om dagen, og han sa: Kanskje dere er for lite sammen i nøden deres? Har vi nød i Norge? Være sammen? Hva er dette for en alt for enkel løsning? Nordmenn liker å stå på egne bein, finne egne løsninger på problemer, og komme opp med egne ideer. Sosialdemokratisk utfordring Dagens president i Brasil, Lula, er deres første sosialdemokratiske valgte president. Han har litt av oppgave foran seg, da han har bl.a. satt seg som mål å fordele Brasils ressurser til litt flere av befolkningen enn det har vært kultur for til nå. Fra starten av tilkom disse godene slavedrivende landeiere, og nå deres etterfølgere. Brasil har for tiden verdens syvende største bruttonasjonalprodukt, men bare 10 % av landets befolkning har tilgang på 50 % av landets ressurser. Sammenhengen mellom disse ovennevnte påstandene rimte lite hos meg da jeg svevde over ekvatoriallinjen på en chartret flyvemaskin. Ikke så rart kanskje, da jeg tilhører et folkeferd som visstnok ikke er like glade som brassene. Brasil er ennå ikke Krabi eller Gran Canaria. Prisnivået er også meget hyggelig. En leskende pils på stranda koster f.eks. 4-5kr. Noen steder bærer preg av litt for forhastet utvikling, som Ponta Negra og Natal sentrum, men fiskelandsbyene som ligger på rekke og rad nord- og sørover fra Natal er lett tilgjengelige med buss og taxi for en billig penge. Vi hadde studert litt på forhånd og hadde valg fiskerlandsbyen Pipa som oppholdsted for turen. Byen er svært koselig og er kjent for de flotte strendene like utenfor bykjernen.

Vi betalte kun ca 5000 kroner for flybilletten til Natal. Da er det også fint å tenke på at det kortere vei hit enn til Sørøst-Asia. Sistnevnte region involverer stadig mer maratonturisme, og da er det godt å kunne fastslå at Brasil byr på noe urørt, sjarmerende og humøroppbyggende som ofte savnes andre steder. Som ryggsekkturist får man lett et koselig enkeltrom for kr 100 per natt, med bad/wc, og inkludert en vanvittig tiltalende tropisk frokost. Utsikt over Sør-Atlanteren og trebåter på vei ut til fiskebankene under soloppgang kommer som oftest med på kjøpet. Vi valgte å innlosjere oss på Pipa Park, et norskbygd anlegg i Pipa. For 3500 kroner uken bodde vi i en nybygd leilighet med 2 soverom, og med et stort og flott badeområde rett nedenfor leiligheten. Av aktiviteter man kan fordrive tiden med i dette ekvatornære strøket, kan det bl.a. nevnes surfing, dykking, havfiske, strandfotball med den ballkåte og imøtekommende lokalbefolkningen, kjøre med buggy på strendene og i sanddyner, vandre solnedgangsturer langs endeløse strender for å opptjene seg appetitt - og god samvittighet før kveldens kulinariske utskeielser.

Stranden er som et annet hjem for brasilianerne: Her bader de, spiser, danser samba og spiller fotball. I Natal, en times biltur nord for Pipa finner du nå Sør-Amerikas største shoppingsenter. Det er svært billig å shoppe i Brasil. Her finner du alt fra de store internasjonale merkene som Zara, Gap, Bata, Mango og Benetton til de mer lokale merkene. Spesialiteten fra sistnevnte kategori er hengekøyer og fotballtrøyer. Vin, røyk og god brasiliansk kaffe er nesten gratis. I Pipa ligger alt du trenger i gåavstand. Her hersker en harmonisk og rolig atmosfære. Det er ca 3500 fastboende i Pipa, og menneskene her er imøtekommende og usedvanlig hyggelige. Om kveldene myldrer det av lokale folk i hovedgaten, restaurantene serverer mat fra sine lokale eller internasjonale menyer og det er en yrende handel i butikker og på gaten blant kunstnerne og kremmere. Pipa er et eldorado og har blitt omtalt i norske medier som Kardemommeby, og sammenlignet med Frankrikes St. Tropez på 60-tallet… og det forteller egentlig alt. Pipa har siden slutten på 80-tallet vært et populært utfartssted for brasilianske turister.

Det er flere operatører som har Brasil og Natal/Pipa som destinasjon. Stedet har etter hvert utviklet seg til å bli et populært vinterreisemål for frosne nordboere. I tillegg til strender og livsglede, må det understrekes at Brasil er billig. Pipa har etter hvert blitt et IN-sted for både brasilianere og turister. Denne turiststrømmen har ført til at stedet har utviklet seg fra å være en enkel fiskerlandsby til et moderne brasiliansk landsbysamfunn. Dermed har også prisene økt en del her de siste årene. Men husk; porsjonene er alltid store. Nysgjerrig på de glade brassene selv? Ta turen. Det er lett og rimelig. Foto: Rune Dahl, www.narvikfoto.com