Smelters Mathus: Moderne landhandel på Bærums Verk

– Vi får ikke strøm før natt til tirsdag. Jeg åpner på torsdag, men det må jo bare gå.
Daglig leder Andreas Gullhav Hagen har dårlig tid. Om bare få dager åpner han Smelters Mathus på Bærums Verk. Inne i de fjellgrå lokalene i Verksgata er det fortsatt ganske tomt. Men det er i ferd med å endre seg.
– Jeg har fått første levering med ost her i dag faktisk. Fra Munkeby i Levanger, et kloster som lager en av Norges beste oster.
Hagen er 27 år, men har likevel 14 års erfaring fra kjøkkendrift. Tydelig entusiastisk plukker han frem en ost og tar et godt magedrag:
– Helt fantastisk bra! Jeg solgte det da jeg jobbet i Trondheim, og siden jeg fikk jobben i sommer har jeg jobbet med å få osten inn. De har så mye å gjøre, så de leverer ikke til nye kunder. Men nå har vi altså fått den her på Smelters.

Planker og interiør blir stadig satt inn i lokalene. Det er mye som må ordnes før Smelters Mathus kan åpne, den 26. november. Nå står en massiv rustikk benk utenfor. Det må fire fullvoksne menn til for å flytte den inn.
– Det er en gammel kjøpmannsbenk fra Løvenskiold. Det skal bli en slags landhandel dette, med salg over disk, sier Hagen.
– Tanken bak er jo å fremme bonden. Før tok man jo inn hele dyret og brukte alt. Det er nettopp dette vi gjør nå, ved å kutte noen ledd og ta råvarene rett inn i butikken og foredle selv. Vi skulle egentlig fått inn to elger og en ku i går – men de kommer til åpningen. Det er sikkert.
Det er kuene som går rundt på Løvenskiolds gård Smelters skal selge. De har spist vørter, forteller Hagen.
– De har spist maltrestene etter bryggingen av eget øl på St. Halvards. Det er fullt av næringsstoffer og dyra elsker det. St. Hallvards er et helt nytt håndverksbryggeri i Oslo, og i samarbeid med bryggeriet har vi utviklet en resept for å skape et øl som passer perfekt til mat. Ølet er brygget med korn fra Fossum i Bærum.

Smelters Mathus fokuserer på kortreist mat, bruker så mange lokale leverandører som mulig. De tar utgangspunkt i Nordmarka.
Fra Markajentene får de blant annet syltetøy, plukket i marka og syltet på Finnerud gård. Spekemat får de fra Ask på Jevnaker.
– Lammene de bruker hos Ask har beita i Nordmarka, og grisen er fra Heinrich Jung
Det finnes imidlertid lite økologisk grønnsaksproduksjon i Nordmarka, så da må man gå litt lenger, forteller Hagen.
– Begrepet kortreist er jo veldig bredt. Kortreist i forhold til alternativet, det er kluet. Hvis jeg henter ost fra Stavanger er det kortreist hvis alternativet er Frankrike eller Spania. Alt norsk er jo kortreist, etter mitt syn.
Hagen brukte sommeren på å kjøre rundt til de forskjellige leverandøren for å bli kjent med dem.
– Jeg har møtt alle leverandørene og jeg vet at de gjør det på en ordentlig måte, at ansatte blir bra behandla og at dyrevelferden er på topp. Dette er en unik måte å drive butikk på, med tanke på at vi er så tett på bøndene, at vi kjenner de som leverer varene, sier Hagen.
– Vi får for eksempel frilandsgris fra den dyktige økobonden Heinrich Jung i Kongsvinger, som også har hest og storfe. Han leverer dessuten gulrot og pastinakk. Til jul får vi inn 150 kilo med økologisk ribbe fra Jung.

Smelters Mathus skal bli en sesongbetinget butikk, forteller Hagen.
– Du får ikke salat og jordbær her på vinteren. Vi har lyst til å fremme de produktene som er i sesong. Nå er det for eksempel løk og potet, kål og bete, det som er lagringsverdig og som holder over vinteren.
På Smelters Mathus finner du det som setter en ekstra spiss på middagsretten.
– Skal du lage pasta til familien kan du komme hit og kjøpe en litt finere pasta, eller bytte ut parmesan med en herlig norsk variant, en vellagra ost fra Eiker, Holtefjell XO, som du kan bruke på akkurat samme måte.
Stadig flere brikker faller på plass inne på Smelters Mathus. Kjøpmannsbenken er på plass, like så varehyllene. Så gjenstår det å fylle opp med varer. Andreas Gullhav Hagen gleder seg stort til å åpne Smelters Mathus.
– Det er en drøm å åpne her på historiske Bærums Verk, og nå med julegata får vi den beste kickstarten man kan få.

Tekst & foto: Ketil Blom