Penda Faal: Frem fra kulissene

Du har kanskje sett henne i kriminalserien Det tredje Øyet eller i Vibeke Idsøes tolkning av Løvekvinnen for kinolerretet. For mange TV-seere er hun også kjent som Lotte Fjell i Hotel Cæsar.
– Er du innenfor så er du innenfor. Jeg begynner heldigvis å komme innenfor nå, sier hun.
Bestemt og målrettet har skuespiller Penda Faal (29) etterhvert klart å etablere seg som skuespiller også på nasjonalt nivå. En kjær nykommer, fra en region som har fostret noen av landets mest kjente skuespillere.
Her hjemme så vi henne sist på Rogaland Teater under Carl Jørgen Kiönigs regi, som Poppy Norton-Taylor i Michael Frayns populære farse Panikk i kulissene. I høst er hun å se i Thomas Aske Bergs horrorkomedie Vampyr Vidar, som hadde sin norgespremiere under Den norske filmfestivalen i Haugesund nå i august.

Naturtalent

Drømmen materialiserte seg tidlig. Som eneste jenta blant syv gutter på Strømvik barnehjem på Storhaug, underholdt hun seg selv mye.
– Jeg gadd ikke henge med guttene alltid og laget heller dukketeater, hadde danseshow, satte opp teaterforestillinger og kledde meg ut, sier hun.
Penda var et naturtalent. Noe som kom enda sterkere til uttrykk da hun som 10-åring begynte på Rogaland Teater.
– Jeg husker spesielt da jeg var statist på Jeppe på bjerget. Da stod jeg bak scenen og «lipsyncet» alle replikkene, sier hun og ler.
Even Stormoen, som den gangen hadde rollen som Baronen i stykket, var mektig imponert og sjarmert av den dyktige lille jenta i kulissene. For Penda selv, var det under disse forestillingene det gikk opp for henne.
– Jeg var hekta, sier hun.

Banket på dører

Veien frem fra kulissene har imidlertid ikke vært enkel. For å kunne leve som skuespiller er det nemlig ikke nok å være god. Selv etter år med trening og utdanning på toppnivå. En må være synlig. I skuespilleryrket er jobbene få og drømmerne mange.
Penda er utdannet ved den anerkjente dramaskolen Rose Bruford College i Kent. En utdanningsinstitusjon som flere år på rad har blitt listet blant de topp 5 beste i Storbritannia. Pendas talent er slik næret i et fremragende miljø, men med skolering fra utlandet fikk hun som nyutdannet ikke vist seg frem på samme måte som de som tar skuespillerutdanning i Norge.
– Jeg har måttet markedsføre meg selv og det har tatt tid, sier hun
Hun fant etterhvert ut at det handlet om å banke på dører. Det var over en kaffe med teaterregissør Morten Joachim, at dette ordentlig gikk opp for henne.
– Jeg satt og klagde over at det var vanskelig å få jobber og da spurte han meg – «Men.. hva har du gjort for å bli sett?», sier hun.
Penda ble svar skyldig.
– Jeg måtte svelge en stolthet som jeg ikke vet hvor kom fra engang. Det er lett å sitte og vente og tenke at «de vet jo at jeg er her», sier hun.
Å ta saken i egne hender ga henne langt flere oppdrag.

Øyeblikkskunst

Penda omfavner bredden i skuespilleryrket og liker å spille for både TV-seere og kinopublikum. Hun kjenner seg forøvrig best hjemme på scenen.
– Scenen er alltid et savn. Det er noe annet å stå på en scene. Det er direktekontakten med publikum der og da. Å jobbe på en scene er øyeblikkskunst, sier hun.
Som mang en skuespiller, er den store drømmen å spille Ibsens Hedda Gabler.
– Jeg tror jeg hadde vært en rå Hedda, sier hun.
Penda synes å ha tryggheten som skal til for å innta en av teaterverdenens sterkeste kvinneskikkelser. Noe hun til dels kan takke utdanningen sin for.
– Rose Bruford er en fantastisk skole. Fokuset var hele tiden på å spille hverandre gode, sier hun.
Grepet om å skifte fokus bort fra en selv, gjorde at det var få spisse albuer blant elevene. De heiet på hverandre og skapte et trygt miljø. En grobunn for god selvtillit.

Trivselsfilosofi

Penda har lært mye av Brufords trivselsfilosofi og har selv tatt den i bruk i egen undervisning. Ved siden av skuespillerkarrieren underviser Penda i teaterproduksjon på Katedralskolen i Stavanger. Hun ble hyret for å være vikar i 2 måneder, men har nå vært der i 4 år.
– Jeg trodde ikke jeg skulle trives som lærer eller at jeg kom til å være en god lærer, men jeg trives veldig godt, sier hun.
Og undervisningsarbeidet viser resultater. Den ene klassen hennes vant nylig regionkonkurransen i Den unge scene, et landsdekkende ungdomsteaterprosjekt som skal heve nivået på ungdomsteatre i Norge. Nå skal de konkurrere videre på nasjonalt nivå i Oslo.
– Det å se at de som kanskje ikke ellers er så skoleflinke hører til et sted, gir så mye. Og at de mot alle odds vinner slike priser. Jeg er utrolig stolt av elevene mine, sier hun.
Penda er også teaterleder for barne- og ungdomsteateret på Rogaland Teater, men har for øyeblikket permisjon for å ta PPU eksamen i høst. Så mer undervisning blir det også fremover.
– Men jeg kan ikke bare jobbe på skole. Avtalen er at om jeg får oppdrag, får jeg permisjon, smiler hun.
Men så får hun også ofte med seg elevene sine i prosjekter hun jobber på.
– To av elevene mine har nå fått roller i Erik Poppes Utøya film, forteller hun.

Kvalitetstid med dattera

Penda har en travel hverdag og den kan til tider kan være krevende å kombinere med familieliv. Men Penda vil ikke ha den annerledes.
– Jeg kommer alltid til å jobbe innen faget mitt og kommer aldri til å gi opp, sier hun.
Dattera Naomi (5) er vant med at mamma må reise en del bort på jobb.
– I begynnelsen hadde jeg behov for å være supermamma og fant på alt mulig når vi var sammen. Jeg skulle gjøre opp for min dårlige samvittighet. Det har heldigvis roet seg, sier hun.
Jobben i seg selv er krevende nok som den er.
– En gir så mye av deg selv i et slikt yrke. Innen kunst generelt. En tømmer seg jo, sier hun.
Nå handler det om å hente inn krefter på fritida. Å ha kvalitetstid med dattera, om det så bare er at de setter seg ned sammen for å tegne.

Oslo?

Til tross for at hun har fått flere spennende oppdrag hjemme i Stavanger, frister det i blant å sette kursen mot hovedstaden hvor miljøet er større og jobbene flere. Penda savner også et skuespillersenter og lokale videreutviklingstiltak.
– Å være skuespiller krever at en øver seg og holder ved like, sier hun.
Av familiehensyn, forblir hun enn så lenge basert på Vestlandet. Hun ser også positivt på flere gryende lokale initiativ og håper etterhvert å også kunne bidra til å utvikle et mer aktivt miljø selv. Tanken er å starte et eget øvingskonsept for skuespillere i byen.
– Jeg prøvde å få i gang noe i kjelleren på Kultkafeen for noen år siden, men så mistet vi dessverre lokalet ved ombyggingen av kinoen, forteller hun.
Penda har også ambisjon om å lage en egen teaterproduksjon.
– Jeg skriver litt selv. Det er et ungdomsstykke jeg har holdt på med en stund, forteller hun.
Planen er å etterhvert teste det ut på elevene på Katedralskolen og se om det er noe som kan settes opp.

Gir alt

Prestasjonene og allsidigheten Penda har vist i rollene hun har gjort til nå, vitner om at vi så langt har bare har sett starten på realiseringen av hennes ambisjoner som skuespiller. Hun jobber fokusert. Med unntak av noen sporadiske oppdrag som statist- og kontinuitetsansvarlig på film og serieproduksjoner i regionen, handler stort sett alt hun gjør om å utvikle seg selv og andre som skuespillere.
– Om du har noe å falle tilbake på, kommer du til å falle. Å falle tilbake kan jeg gjøre senere, sier hun.
Penda gir alt for skuespillerdrømmen. Sin egen og andres.

Tekst & foto: Ingunn Myklevoll Sjøen
 

Følg IN magasinet på Facebook