Ola Kvernberg

– Starten Ola, hvor var den og hva skjedde der?
– Jeg ble født inn i en musikkfamilie i Fræna i 1981 hvor både foreldre og søsken spilte musikk og hvor samspill var en naturlig del av dagene. Far var akkompagnatør på piano og jeg fikk fiolintimer av mor. Det startet med folkemusikk hvor jeg bl.a. fikk være med på en innspilling med gammaldansorkesteret Flyskrekk i 1995. Fra folkemusikken gikk det over i klassisk skolering i niårsalderen da jeg startet å ta timer hos en Serbisk fiolinlærer på den lokale kulturskolen. Her ble det fokus på teknikk og ikke så mye spilling av komposisjoner. Etter hvert kom det til at jeg begynte å spille senromantisk musikk og da jeg var seksten kom jazzen inn i livet. Jeg var på det tidspunktet ikke klar på at jeg ville drive med musikk som profesjonell men etter hvert var det som om musikken valgte meg og ikke motsatt. I starten av denne fasen skjønte jeg ikke så mye av jazzen men jeg følte at dette virkelig var noe for meg. 
– Så startet du på Jazzlinja i Trondheim. Hva var det som skjedde der og hva var den viktigste lærdommen du tok med deg?
– Ja etter vgs. gikk jeg et år på Sund folkehøyskole før jeg begynte på Jazzlinja. Noe av det som skjedde var vel at jeg fikk et annet forhold til fiolinen. Jeg fant etter hvert ut at jeg ikke ville låte som en saksofon men heller spille fiolinen på dens premisser. Og etter hvert dreide jeg fokuset over fra mer tradjazz over til det mer moderne. Jazzfiolin er jo en sjelden vare i moderne jazz så jeg hørte mest på fiolinisten Sven Asmunsen som utnyttet fiolinen til det fulle. Han spiller med stor feeling og låter ikke sax på fiolinen.

– Hva annet skjedde?
– Jeg fikk bl.a. to virkelig dyktige lærere på Jazzlinja, Gunnar Andreas Berg og Jon Pål Inderberg. Sentrumet av læringen der går jo på utviklingen av gehøret. Her lærte vi studentene å synge innspilte soloer og det som bassen spilte på låtene. Her ligger det jo mange lag og når jeg trodde jeg hadde lært meg det var det ikke helt i boks. Noe som jeg også lærte var verdien av nysgjerrigheten som drivkraft til å utvikle gehøret og utvide horisonten for musikken.
– Etter Jazzlinja, hva skjedde da?
– Vinteren 2000 dro jeg ned til Oslo for å høre Hot Club De`Norvege på den årlige Djangofestivalen. Her fikk jeg møte gitaristen Jon Larsen backstage, vi jammet og etter hvert ble dette møtet til plata «Hot club de Norvege presenting Ola Kvernberg og Jimmi Rosenberg» Etter det har jeg vel stort sett vært på turne.
Etter denne oppstarten i yrkeslivet har veien gått gjennom et utall band, prosjekter og komposisjonsoppdrag for musikeren. Han har bidratt på flere skiver med det nevnte Hot Club de Norvege og også et bestillingsverk med Jon Larsen. «Ola Kvernberg trio» ble startet opp i 2003 og de har spilt inn skivene «Night Driver», «Folk» og «Nothern tapes» i 2009 ble bandet gitt tittelen som NTNU ambassadør, en tittel som gis band og musikere som på en fremragende måte setter NTNU og jazzmiljøet i byen på kartet. Ola skrev i 2010 bestillingsverket «Liarbird» til Molde jazzfestival noe som resulterte i den spellemannsprisbelønte skiva ved samme navn. I 2014 ble han spellemannsprisnominert for skiva «Mechanical Fair» i klassen «jazz» Han har også komponert musikk til en rekke spillefilmer, reklamer og dokumentarer. Andre samarbeidsprosjekter er med Trondheim jazzorkester, Motorpsycho, Ingebrigt Haaker Flaten kvintett, Farmers Market, Maria Kannegård og Joshua Redman. IN magasinet var som sagt heldig for han er superbusy med å komponere musikk til en dansk dokumentar.

– Det å skriv låter er for meg det å finne låtens indre logikk og framdrift. Jeg er humanist og ser ikke på musikken som noe gudommelig eller mystisk. Men jeg er ydmyk i forhold til musikken.
Ola Kvernberg er en allsidig musiker i dag og kan høres på mange jazzklubber og jazzfestivaler. Han innehar mye lett og munter musikk noe som bla kommer til uttrykk i bandet Gammalgrass. Litt mer ut på større dyp er han bl.a. med i bandet «Tange ballads and moore». Ser du navnet hans på en konsertplakat anbefales det å ta turen innom for et møte med en fullblods musiker som leverer hele tiden! 

Tekst: Aron Nørstebø | Foto: Andre Løyning

Følg IN magasinet på Facebook