Nadja Bertelli: Skrev låt til Mia

Nadja Bertelli Band fra Trondheim slapp sin debutplate «Mystery Unsolved» i starten av desember. Dagen etter spilte bandet sin plateslippkonsert, til et stappfullt og utsolgt Bar Moskus på lørdag ettermiddag. Midt oppe i førjulsrush og gavehandel, var det mang en trondheimer som bevilget seg en pust i bakken til smektende jazzpop- toner fra denne nye stemmen på norsk jazz-himmel.

Det startet med at Nadja begynte å skrive låter for noen år siden. Med hennes solide bakgrunn i musikkbransjen, mastergradsutdannelse i musikk, studier i komposisjon og mange år bak tangentene i diverse barer og utallige arenaer, hadde hun et stadig voksende behov for å skape ny musikk og skrive låter selv. Med ett knippe ferske selvskrevne popjazzlåter holdt hun sin først solokonsert på Dokkhuset under ISFiT studentfestival høsten 2008.
I dag har Nadja Bertelli Band fire faste musikere. Nadja er låtskriver, vokalist, pianist og bandleder. På kontrabass er Per Følstad som også spiller i bluesbandet Mr. Hansen Band. Egil Furre er bandets faste saksofonist. Han er rutinert musiker fra flere storband, og spiller blant annet med Askil Holm. Trommis Mauricio «Muri» Montanares er den eneste av musikerne som har vært med i bandet helt fra starten av. Datter Sandra Bertelli er med og korer fra tid til annen.

De første innspillingene til plata ble gjort i november 2013 i studioet til Greener Productions på Bakklandet. Enda var ikke alle låtene til plata klare, ettersom Nadja ikke ønsket å ha med alle de «gamle» låtene. 
– Jeg hadde lyst til å skrive nytt materiale, ettersom det var flere av de gamle låtene jeg ikke var fornøyd med, og til og med hadde blitt lei av. Det var akkurat som om de ikke lenger representerte det jeg sto for musikalsk samtidig som at jeg følte at bandet hadde så mye mer å gå på. Så jeg skrev to-tre nye låter som ble med på neste innspillingsrunde i mai 2014, denne gangen i Skansen Lydstudio. 
I slutten av sommerferien, etter at Nadjas datter Sandra hadde sunget inn koring på to låter, var plata omsider klar for miksing og mastring, og da gikk turen til Lydhagen Studio på Verdalen. Her fikk Tony Waade legge sin magi over alle sporene i miksen, før alt ble sendt til Nashville i USA for mastring. 
– Vi valgte å sette plateslipp til såpass sent som desember, ettersom det var godt å slippe å stresse med alle ting som skulle på plass, samt at vi hadde god tid til å øve og planlegge selve plateslippkonserten.

En av låtene på plata har en helt spesiell og tragisk bakgrunnshistorie. I februar omkom Mia Hjerpbakk i en bilulykke i Afrika, bare 19 år gammel. Jenta var på tur sammen med medelever fra folkehøyskolen hun gikk på, og var fotballvenninne av Sandra. 
– Da Mia døde, opplevde jeg sorgen på nært hold gjennom jentene. Jeg ble selv overmannet av tragedien og av deres sorg, og opplevde det som godt og nødvendig å skrive en låt dedikert til Mia. Den handler om det jeg tolket som jentenes opplevelse av det å miste en nær venninne, og er vinklet ut ifra deres ståsted. Midt oppe i sorgen til disse jentene så jeg også hvor sterkt samholdet deres var, hvor mye trøst de fant i hverandre i en vanskelig periode. Det gikk en ganske lang stund før jeg fant mot til å fortelle datteren min om låten jeg hadde skrevet, «Moments in time». Det kjennes veldig rett at Sandra er med og korer på denne låten.

Mange lurer på hvorfor Nadja og bandet ikke har debutert med plate før nå. Men det har ikke vært naturlig før nå, ettersom hun begynte relativt sent både med å synge og med å skrive låter. Bandet har også først det siste året blitt stabilt i forhold til bandmedlemmer og i retningen de ønsker at musikken skal gå. Låtene alternerer mellom å plasseres innenfor pop og jazz, alt ettersom hvem det er som lytter. 
– De nyeste låtene er vel de som drar mest i pop-retning, men jeg vil allikevel ikke si at det blir mer popmusikk enn jazz, ettersom det er nettopp denne blandingen som gir musikken min særpreg. 
Bandet har planer om å spille mest mulig konserter framover og videre spille inn noen enkeltlåter istedenfor en hel plate i første omgang. 
– Det var et konkret mål å få spilt inn den aller første plata. Vi kommer helt klart til å spille inn flere, men man trenger heller ikke vente til man har 10 nye låter før man går i studio.

Når Nadja presenterer en ny låt for bandet, solo bak pianoet, er hun alltid litt spent på om de vil like det de hører. Tekstene hun skriver er ofte svært intime, og melankoli er noe som går igjen. 
– Jeg tenker ikke at jeg skal skrive en sår eller tankefull tekst når jeg setter meg i skrivemodus. Det bare kommer, og muligens er jeg skrudd sammen slik at jeg kanaliserer min melankolske side nettopp gjennom i musikken, og i tekstene. 
Låten til Mia, «Moments in time», stiller i en helt egen kategori. Den ble til i løpet av et par dager. Men så hadde den selvsagt et helt spesielt utgangspunkt, hvor alt fokus lå rettet mot dette altfor vonde. Den fikk en inderlighet som ble veldig fin for jentene på fotballaget å inkludere i felleskapet rundt sorgen etter sin venninne. 
– Jeg er glad for at «Moments in time» ble så godt mottatt av Mias nærmeste. Det betyr mye for meg som låtskriver at musikken min gir trøst til mennesker i sorg, og det betyr at musikk og låtskriving i seg selv gir mening. Det beviser også for meg at musikk har en misjon. Jeg håper selvsagt ikke at jeg skal skrive flere låter med et slikt tungt utgangspunkt eller innhold. Samtidig er det en av de vakreste låtene jeg har skrevet. Det er akkurat hva musikk handler om. Den handler om livet, og om døden.

Tekst: Indiane | Foto: Elin Iversen