- Omfavn Sommeren Med Stil
- Ikke størst, men best!
- Finn drømmeringen hos Thune
- Kjærlighet for naturen hos Juvelér H. A. Neerbye
- Velkommen til Byporten Mall of Oslo
- Kvalitet over kvantitet hos Fire årstider
- Funklende høst hos Thune i Stortingsgaten
- Hva er din anledning?
- Det mest anvendelige smykket i smykkeskrinet
- På jakt etter den perfekte gaven i Oslo?
Motehuset Gucci
Historien om det italienske motehuset er som tatt ut av en spenningsroman: intriger, glamour-kjendiser og mord.
Firenze 1921
Gucci begynte sin virksomhet i 1921. Han designet de fleste produkter selv, og ansatte bare de beste håndverkerne han kunne få tak i. Den kreative italieneren opparbeidet seg raskt et godt rykte, og i 1930 åpnet han også en butikk i Roma. Europa var imidlertid på vei inn i en voldsom tid. Mussolini holdt Italia i et jerngrep, og andre verdenskrig var snart et faktum. Grunnet økonomiske sanksjoner klarte ikke lenger Gucci å få tak i det luksuriøse læret han ønsket, og han begynte derfor å eksperimentere med andre materialer. Bambus var ett av dem. I 1947 introduserte Gucci det som skulle komme til å bli et av selskapets mest berømte produkter – en dameveske med håndtak i bambus.
Forretningen blomstrer
I 1953 døde Guccio Gucci. Bedriften fortsatte imidlertid å blomstre, nå under sønnene Rodolfo og Aldos ledelse.
Gucci var det første europeiske motehuset som åpnet butikk på Rodeo Drive i Los Angeles, og mot midten av 1960-tallet var de etablert verden over. I sortimentet fantes luksusvarer for begge kjønn – vesker og sko, men nå også slips og skjerf. Alle av betydning kjente til den berømte «GG»-logoen, vesken «Jackie O.» og ikke minst silkeskjerfet «Flora». Ikoner som Audrey Hepburn, Frank Sinatra, Grace Kelly og Jackie Kennedy var bare noen av dem som la sin elsk på de italienske produktene.
Glansen forsvinner
Men i løpet av 1970- og 80-årene dalte Guccis popularitet. Ren og skjær grådighet førte til en enorm overproduksjon. Alt fra sigarettetuier og bilinteriør, til whisky og klokker bar nå den tidligere så eksklusive «GG»-signaturen. I tillegg hadde mengder av falske varer oversvømt markedet. Plutselig ville hverken motekjennere eller kjendiseliten røre ved produktene deres lenger. I Vanity Fair kunne man lese følgende: «På 60-tallet var Gucci en tind av kvalitet og eleganse. Nå har de mistet både appell og glans, og fremstår som et smakløst flyplassfabrikat». En av motebransjens markante kvinneskikkelser gikk så langt som til å si at bare synet av logoen fikk henne til å brekke seg. I tillegg kranglet brødrene Rodolfo og Aldo om det meste. Tabloidavisene frydet seg, og lesere verden over kunne fråtse i den ene skandalen etter den andre.
På randen av konkurs
I 1983 døde Rodolfo, og etterlot sin del av firmaet til sønnen Maurizio. I løpet av få år klarte han å overtale sin onkel og hans etterkommere til å selge seg ut av selskapet. Stridighetene innad i familien var et tilbakelagt stadium, og bare én mann sto igjen på toppen. Maurizio Gucci. Sammen med juristen Domenico de Sole, som hadde hjulpet ham i overtakelsesprosessen, ville Maurizio gjenopprette Guccis gode navn. Han sparket 150 ansatte, hyrte andre med bedre kompetanse og kuttet kraftig i antall franchisetakere. I 1989 klarte han dessuten å overtale Dawn Mello, øverste sjef for Bergdorf Goodman i New York, til å bli Guccis kreative direktør i Milano. Mello gjorde jobben sin.Hun byttet ut en rekke eksisterende produkter, og sørget for et nytt team med designere. Blant dem tidligere modell og skuespiller Tom Ford. Gucci hadde nå en ny stab, en ny «look» og en ny plan. Økonomisk var de imidlertid helt på bånn! Maurizios sjarm og lidenskap for familiebedriften var ikke nok. Etter fire år innså ledelsen i Gucci at han ikke lenger var egnet til å lede firmaet. Investcorp., et Bahrain-basert selskap som allerede hadde kjøpt ut flere familiemedlemmer, betalte i 1993 170 millioner $ for Maurizios resterende andel.
Mord i luften
Maurizio kunne nå gå tilværelsen som pensjonist lyst i møte. Han visste imidlertid lite om hva som ventet ham. For ikke lenge etter blir hans temperamentsfulle og virkelighetsfjerne kone Patrizia observert på en lurvete bar syd i Italia. Med seg har hun to høyst lyssky individer. Patrizia er åpenbart i slett lune, og legger en plan i ren mafia-stil. Noen uker senere blir Maurizio skutt og drept i Milano. Leiemorderen blir raskt avslørt, og en av Italias mest sensasjonelle rettssaker er et faktum. Igjen preger navnet Gucci avisoverskriftene. Maurizios enke Patrizia, av pressen omtalt som «the dark lady», blir dømt til 26 års fengsel for å ha bestilt drapet. Til dags dato er ingen riktig sikre på hvorfor hun gikk til slike drastiske skritt.
Selskapet Gucci nekter imidlertid å la den tragiske affæren stå i veien for fremtidsplanene. Tom Ford erstatter Dawn Mello som kreativ direktør og Domenico de Sole blir konsernsjef. Ford, som til da hadde arbeidet under uinspirerende forhold, mente at det nå var helt nødvendig at Gucci skiftet kurs. De måtte tenke nytt. Og de Sole sa seg villig til å følge Fords plan.
Tom Ford
I 1995 introduserte Tom Ford Guccis første kleskolleksjon, «ready-to-wear». Bransjen, med sine redaktører og kjennere, var skeptiske. Joda, det var nok fint. Men var det «Gucci»? Det spilte ingen rolle. Tom Ford hadde klart å få publikums øyne rettet mot Gucci. Og de elsket hva de så. Det var hot og sexy! Under MTV Music Awards 1995 entret Madonna scenen iført Gucci fra topp til tå. Det motebevisste publikum gikk fullstendig av skaftet. I løpet av få dager hadde butikker verden over ventelister på Guccis nye kolleksjon. I de kommende årene skulle det vise seg at nesten hele Hollywoods elite oppsøkte Ford og Gucci før filmpremierer og andre offentlige sammenkomster. I tillegg til unike, kreative evner hadde Tom Ford også utseendet på sin side. Og praktisk talt over natten ble han ett av underholdningsbransjens heteste navn. Hans image utad ble kjent som «Guccis sexfactor». Og salget av Gucci eksploderte. Også på den nordlige halvkule var Gucci på alles lepper. Det kalde klimaet til tross; enkelte kvinner syntes villige til å gå over lik for å skaffe seg et par av Fords sandaler – i sort lakk, med smale remmer og skyhøye hæler. De var ganske enkelt de råeste skoene som var å oppdrive. Selv ble jeg etter et fotoopptak tilbudt en lang, sort kjole til innkjøpspris. Kroppsnær og sexy. Fordi jeg da til dels var plaget med melkespreng, takket jeg nei. Den ble litt for dristig for en ammende mamma. For en premieidiot jeg var! Til dags dato kan jeg irritere meg grønn over den håpløse avgjørelsen.
Den store veskekrigen
En annen som irriterte seg over at han ikke hadde investert i Gucci var Bernard Arnault, president for LVMH-gruppen. Like før Ford introduserte sin første kolleksjon ble Gucci børsnotert. Arnault, som blant annet hersker over imperiet til Vutton, ble tidlig tilbudt Gucci-aksjer til en forholdsvis lav pris. Han kunne imidlertid ikke på det tidspunkt se at merket hadde noen fremtid. Det gjorde han nå. Og nå ville han ikke bare ha litt av Gucci. Arnault ville ha alt! «Den store veskekrigen», som pressen døpte konflikten, var snart et faktum. «Tom og Don» gjorde alt de kunne for å ødelegge Arnaults planer. Den franske forretningsmannen var ikke på noen måte velkommen hos Gucci. Arnault var nær ved å lykkes. Men idet han skulle annonsere seieren, innkalte duoen i Gucci til en egen pressekonferanse. De hadde innledet et strategisk samarbeid med de Soles rike venn Francois Renault, og Gucci Group ble dannet. Enn så lenge hadde de Sole og Ford vunnet krigen. Likevel var det nettopp dette grepet som i 2004 skulle føre til at de begge valgte å forlate Gucci. Penger er makt, og de to var ikke lenger alene om å bestemme.
Det mest luksuriøse merket i historien
For en hel generasjon var Tom Ford ensbetydende med Gucci. En tid hersket det derfor spenning til hvorvidt Gucci nå ville miste noe av grepet. Det virker ikke slik. Frida Giannini, som startet i Gucci under Tom Ford, har overtatt roret etter sin gamle læremester. Stilen er fremdeles frisk og sexy. Med et smart grep har hun dessuten hentet elementer fra Guccis historie – som mønsteret fra Flora-skjerfet – og kombinert dette med sin egen design. Årets sommerkolleksjon ble mottatt med stående applaus. Veskene, som var og er et av Guccis varemerker, er mer populære enn noensinne.
Den norske modellen Iselin Steiro, som de siste årene har gjort hele tre kampanjer for Gucci, skryter av så vel design som et svært profesjonelt team. I vår introduserte Gucci dessuten en ny parfyme. Reklamefilmen var signert David Lynch. Gucci er blitt et ikon, og holder stand som det mest luksuriøse merket i historien. Ryktene sier at regissør Ridley Scott snart starter opptakene til en ny film– historien om Gucci. Russel Crowe skal ha takket ja til å spille rollen som Maurizio.
Jeg gleder meg allerede!
Tekst: Siri Gerrard Foto: Stian Broch Nielsen & Presse