Hjem » Klær & mote » Motehuset Giorgio Armani

Motehuset Giorgio Armani

På midten av 70-tallet dukket det opp en helt ny generasjon italienske designere. Over natten tok den tidligere industribyen Milano form som en av Europas nye motemetropoler.
Megan-Fox-in-Armani-Lingerie

 Den mest kjente av disse unge moteskaperne het Giorgio Armani. Han ble født i Piacenza i 1934. Andre verdenskrig var i anmarsj, og den lille byen skulle senere bli hardt rammet av de alliertes bomber. Armani mistet flere venner, og ble selv alvorlig skadet da han lekte med eksplosiver etterlatt av utenlandske tropper. En stund sto han i fare for å miste synet. Til tross for kaoset han vokste opp i var det likevel tydelig at Armani hadde et åpenbart talent for visuell estetikk. Blant annet ga han sin mor uvurderlige interiørtips. Hun stilte seg først tvilende til sønnens råd, men lot seg siden overtale. Det var innlysende at gutten hennes kunne se forskjell på stygt og pent.

GiorgioArmani portrett BW foto Jan Schroeder

Fra medisin til mote

I 1955 flyttet Armani til Milano, hvor han først studerte medisin. Etter to år innså han at han aldri kom til å bli noen dyktig lege. Isteden takket Armani ja til en stilling ved klesbutikken La Rinascente. I løpet av sine åtte år der jobbet han som fotograf, vindusdekoratør og assisterende innkjøpssjef ved herreavdelingen. 

 
Det var en god jobb i og for seg, men neppe særlig utfordrende for en mann med skarpt blikk for mote. Den gang fikk menn med god økonomi sydd dressene sine hos private skreddere. De som var dårligere stilt ble henvist La Rinascentes stativer, hvor utvalget var nokså semmert. Antall størrelser var begrenset, snittet dårlig og kvaliteten elendig. Armani syntes det var skremmende, og bestemte seg for å ta saken i egne hender. Han begynte derfor som designassistent hos Cerruti, hvor han lærte seg det essensielle ved konstruksjon og produksjon. Noen år senere startet han for seg selv.
armani-nyc-flagship

Armani blir lansert

 I 1975 hadde Armani og kjæresten hans, Sergio Galeotti, klart å skrape sammen nok startkapital til å lansere sitt eget merke – Giorgio Armani. Galeotti tok seg av forretningsdriften, mens Armani tegnet og konstruerte. I sin første herrekolleksjon, som ble introdusert for potensiell kjøpere i parets leilighet, presenterte han en helt ny silhuett – the soft suit. Foret var frigjort, knappene flyttet og skuldrene myke. Tradisjonelle tunge ullstoffer var byttet ut med lin og ulljersey; koloritten var delikat. Istedenfor etablerte mørke farger brukte Armani dempede toner som oliven, plomme og grå-beige. Tre måneder senere presenterte han en lignende kolleksjon for kvinner.

Giorgio Armani and Paul Schrader

Scorsese, Travolta og Gere

 Fred Pressman, eieren av den fasjonable New York-butikken Barneys, mente Armanis dresser var geniale. Ifølge «The Rise and Fall of the House of Barneys», fløy Pressman til Milano, hvor han sommeren 1976 tilbød Armani $10.000 for å få lov til å selge klærne hans. Beløpet var enormt, og som takk fikk Barneys eksklusive rettigheter til å selge Armani på Manhattan. Det viste seg å være et kupp. De første kundene tilhørte byens it-miljø. Martin Scorsese var en av dem, en annen het Bob le Mond. Sistnevnte var manageren til John Travolta, som da var en av filmbransjens største stjerner. Via ham fikk Armani i oppdrag å designe kostymene til American Gigolo, der hovedrollen var tiltenkt nettopp Travolta. Et par dager før opptakene skulle starte trakk imidlertid Travolta seg fra prosjektet. Han ble erstattet av den mindre kjente Richard Gere, som viste seg å ha en kropp skreddersydd for Armani. Geres garderobe gikk ikke upåaktet hen hos det amerikanske filmpublikummet, og Armani ble snart et kjent navn.

Megan Fox for Armani main pic

Armani inntar Hollywood

I 1985 dør Sergio Galeotti av AIDS. Etterlatt til seg selv var Armani en stund i tvil om han orket å fortsette. 
– Men jeg hadde lovet Sergio at jeg ville fortsette, så det måtte bli slik. Dessuten hadde jeg ikke noe annet igjen enn jobben, har Armani siden fortalt i et intervju.
Han druknet seg i arbeid. Nå var han ikke bare ansvarlig for designen, men også selve forretningsdriften. Armani måtte utvikle sin egen strategi. 
Med tanke på hvilken betydning American Gigolo hadde hatt for salget, innså Armani at veien til amerikanernes hjerter var via idolene deres. I 1987 takker han derfor ja til å designe kostymene i Brian de Palmas gangsterklassiker The Untouchables, og igjen fikk omsetningen et formidabelt løft. 
 
Tonen var satt, og bare én ting manglet. De riktige kvinnene måtte bære klærne hans – i en riktig setting. I New York hyret Armani Lee Radziwell, Jacqueline Kennedys søster, som sin spesielle koordinator. Uansett hvor hun gikk, til operaen, balletten eller veldedighetsmiddager, var hun kledd i Armani. Det tok ikke lang tid før kretsen rundt henne gjorde det samme. Armanis kjoler tatt i betraktning, kan det neppe ha vært noe stort offer. Den klassiske, diskré looken må ha passet disse damene utmerket. 
På motsatt kyst fikk reporteren Wanda McDaniel et lignende oppdrag, og snart var Armani det foretrukne merket blant Hollywoods ypperste elite. 
Siste steg var å tiltrekke seg paparazzienes linser. Det klarte Armani i 1989, da Jodie Foster mottok sin Oscarstatuett iført en fantastisk kjole. Året etter entret Michelle Pfeiffer den røde løperen i en like vakker kreasjon. I Women’s Wear Daily kunne man dagen derpå lese følgende overskrift: The Agony and the Ecstasy. Under var det to fotografier. Ett av Kim Basinger i en vulgær, hvit sak, og på den andre en strålende Pfeiffer, i sin nedtonede men ytterst smakfulle Armani-kjole.Vouges Anna Wintour kalte det en revolusjon.
Armani-Hotel-Dubai-Entrance

Klær, interiør og hoteller

 Om Galeotti hadde levd i dag hadde han knapt vært i stand til å gjenkjenne selskapet han en gang var med å grunnlegge. Armani har godt over tre hundre butikker i 35 land, og designer klær for alt fra småbarn til seniorer. Haute Couture og jeans, kosmetikk og briller. Han har en egen interiørlinje, Armani Casa, og for ikke så lenge siden entret han også hotellbransjen. Armani Hotels and resorts er allerede et yndet mål for de rike og berømte. 35 år etter at Armani ble grunnlagt kan vi drikke morgenkaffen av Armani kopper, gå til jobben iført Armani klær, komme hjem til en Armani seng og reise på ferie til et Armani hotell.

Anna Wintour Giorgio Armani Franca Sozzani

Diskré eleganse

 Giorgio Armani har, i motsetning til de fleste andre klesdesignere, ennå full kontroll over imperiet sitt. Presset fra de internasjonale motekonsernene har imidlertid vært stort, kanskje særlig fra Bernard Arnault, sjef for LVMH. 

– De store selskapene vil ha absolutt alt. Det var definitivt roligere før Arnault. Samtidig liker jeg konkurransen. Jeg må hele tiden være bedre enn andre, sier Armani i et intervju med The Guardian. 
Gjennom hele sin karriere har Armani vært tro mot sitt opprinnelige konsept – diskré eleganse. 
– Diskresjon er det vulgæres fiende, sier han selv. 
Han slurver aldri, og er perfeksjonist til fingerspissene. Enkelte kritikere har riktignok hevdet at Armani kanskje er for opptatt av en spesiell stil. Under en utstilling i New York ble det forsiktig ymtet at de gamle kjolene hans ikke skiller seg nevneverdig fra kreasjonene av nyere dato. Selv kaller Armani det for å være konsekvent. 
– Om definisjonen av fashion er noe stadig nytt og annerledes har jeg dedikert livet mitt til anti-fashion.
Andre bransjefolk har stadig spådd hans bortgang, men så langt er ordene blitt gjort til skamme. Likevel er det en kjensgjerning at Giorgio Armani begynner å trekke på årene. En dag må han trekke seg tilbake, og hvem vil da ta over driften?
I et intervju med Susan Mackenzie sier han følgende:
– Jeg har sagt nei til en rekke tilbud, forslag som på mange måter ville gjort tilværelsen lettere. Men jeg har alltid ønsket å være fri; at det skal være jeg som bestemmer. Det er et faktum at min generasjon er den siste som har denne drivkraften. Store internasjonale konserner er mye viktigere nå enn de var. Selve personen betyr ingenting. Vi snakker om Dior, men han lever ikke lenger. Chanel eksisterer takket være Karl Lagerfeld. Jeg håper at Armani kan eksistere uten meg.
 
Tekst: Siri Gerrard | Foto: Presse