Mentor søkes!

Oppfinnelsen var et gjennomsiktig plasttrekk for vesker. Et trekk som ikke bare beskytter mot vind og vær, men også mot skarpe kanter, grus og lommetyver. Jentene reiste til Latvia, de vant billett til NM for unge gründere, fikk et nettverk, erfaring og solid pressedekning. Oppturen på sosiale medier var formidabel og nitti av de første hundre trekkene ble solgt. De hadde det gøy; fremtiden lå lys og åpen.

IN magasinet møter Ida og Elida på Bakeri Samson i Birkelunden, et steinkast fra den gamle skolen deres. 
– Det var jo her det begynte, smiler de. 
Hva har skjedd med dere og DryPal siden dere sluttet videregående? 
Jentene ser på hverandre. 
– Kort sagt fikk vi vel virkeligheten midt i fleisen, sier de i kor. 
Først med seier i en konkurranse kalt Invent2Start. 
Men var ikke det positivt da?
– Joda, tilsynelatende, bekrefter jentene. 
Premien var en slags startpakke i form av et AS. Det så fint ut en stund, men betingelsene var ikke helt slik de hadde forestilt seg. 
– Vi hadde kommet for langt til at dette var noe for oss. Konkurransen passer nok bedre for de som sitter bare med en idé. DryPal var jo langt mer enn det. 
Gjengen var usikre og tok kontakt med advokat. Midt i den verste eksamensperioden løp de fra møte til møte og til slutt takket de nei. 
– DryPal er jo vår lille baby. Den har vi kjempet for, og den ville vi beholde.

Litt satt ut av hvor lett det er å utnytte unge gründere, uten støtten fra Foss, og med gjengen spredd på henholdsvis skoler, jobb og utenlandsreise har det ikke vært så lett å fortsette med samme giv. 
Dere har vel ikke gitt opp? 
– Neida, vi er bare litt i hvilemodus. Akkurat nå befinner vi oss et sted midt mellom UB (ungdomsbedrift) og AS. 
Det er godt, tenker jeg. Er det noe Norge trenger nå er det unge entreprenører med skaperkraft og ideer. Oljeboblen har sprukket – og vel så det. 
– Planen var egentlig å distribuere DryPal via butikker. Mange viste interesse, men problemet var hva trekket skulle koste i utsalg. Å produsere kvalitetsvarer i Norge er dyrt. Skulle både vi og forretningene tjene penger på salget ville prisen ganske enkelt bli for høy. I fremtiden må vi derfor satse på produksjon i utlandet. Kina, for eksempel.

Enn så lenge er det tid – og økonomi – alt står og faller på. 
– Mens vi gikk på Foss hadde vi masse støtte i ryggen. Nå må vi klare alt på egen hånd – og det er vanskelig. Å være gründer er en fulltidsjobb og er ikke så lett å kombinere med andre studier. I tillegg er vi nødt til å etablere et AS, og det koster penger; penger vi foreløpig ikke har. I motsetning til hva mange tror har vi ikke tjent noe særlig ennå. 
Vanskeligheter til tross; på sikt har Oslo-jentene en drøm om å kunne leve av ideen sin. 
– Kanskje vi skulle tatt oss et friår alle sammen? Og bare fokusere på DryPal? Det vi trenger er en mentor som vil bedriftens beste; en investor som kan hjelpe oss med mer enn bare penger, avslutter Ida og Elida. 
Det er jeg sikker på at de finner.

Tekst: Siri Gerrard | Foto: DryPal