Lyttende lekende skapende samspillende

IN magasinet tok en prat med Nils Olav Johansen, gitarlærer, gehørlærer og samspillærer ved Jazzlinja. Han er selv utdannet ved Jazzlinja og frilanser i tillegg i en rekke band. Farmers Market, Tingeling og Transjoik er eksempler på det. Han har en rekke uttrykk og tilnærminger til musikken både vokalt og som gitarist, en musiker med stor utrusting og evne til å kommunisere med publikum. En seriøs utøver med respekt for musikken men som likevel innehar en lekenhet og evne til underholde med sitt store overskudd, musikalske evner og med stor musikalsk humor. Ironien er aldri langt unna på scenen.

Tilbake der det startet

Nils Olav kom for to år siden tilbake til hvor det startet for alvor med musikerkarrieren, nemlig Jazzlinja, selve Jazzlinja med stor J i Norge. IN magasinet får vite at det var litt skremmende å skulle undervise i andre fora enn en og en gitarelev.
– Det var litt skremmende å møte denne institusjonen men det var også godt å møte med gamle kjente som Eldbjørg Raknes og Eirik Hegdal. Jeg har fått gode råd og god rettledning av kolleger og går inn for jobben med stor respekt. Det er alltid rom for forbedringer. Jeg har stilt meg spørsmålet om jeg duger, har jeg det som trengs og klarer jeg å ta vare på elevenes evner og utvikling. Det er jo et stort ansvar å skulle veilede elever som har drømmer for et liv med musikken.

– Du som gitarlærer, Nils Olav, hvordan er det du går fram i møtet med studentene? 
– Jeg underviser i grunnkunnskap, hvordan musikken blir til ved akkorder, skalaer, melodier og form. Undervisningen går også i å visualisere gitaren slik at eleven også har en støtte i hvordan skalaer og akkorder finnes på gitaren. Det er videre viktig for meg å ikke forfekte noe estetisk ideal overfor elevene, det er det elevene selv som må finne ut av, finne sin egen greie på en måte. Selvlæring er det viktigste, sammen med den indre driven, drømmen og det å tørre å tenke selv. Dette er helt essensielt.

- Hva med gehørundervisningen, hva skjer der?
– Det er jo ukentlig hørelæreundervisning, et prosjekt over tid for å utvikle godt gehør i studentene. Det gir en generell kunnskap om det praktiske gehøret hvor elevene kan få tak i den indre personlige visjonen som er så viktig. Det er heller ikke her ønskelig å forfekte et estetisk ideal, det handler om å inngå i en sammenheng med sitt eget uttrykk. 

- Hva med sangen, hvordan går du fram der?
– Jeg underviser ikke i noe bestemt vokalt uttrykk, jeg forsøker å gi studentene en grunnleggende harmonisk og rytmisk kunnskap. Da blir sangen en musikkunnskap. En kunnskap som gjør studenten åpen for veldig mye av musikalske uttrykk.

– Kort sagt, du som gitarist og vokalist, hvor er du nå og hvordan kom du hit?
- Jeg husker jeg spilte til dans i Bjugn der jeg vokste opp. Jeg fant tidlig ut at jeg ikke ville spille den og den gitarsoloen som var spilt inn av gitaristen i bandene vi spilte musikk av, jeg ville lage min egen improvisasjon. På et tidlig stadium hadde jeg en oppfatning om hva som skulle til for å lage en bra solo. Så ble det etter hvert Jazzlinja her i byen, et par år som var svært lærerike. I tillegg til det reint musikalske har jeg med åra lært en del viktige ting. Menneskets iboende trang til å leke er noe jeg drar med meg inn i musikken, det å spille er en lek med musikalske ideer. Noe annet jeg som sjenert sørtrønder som kan stå litt med lua i hånda har lært med mye jobbing er tørre å ta sjanser og ikke være redd for det, man lærer av sine feil. En annen del av dette er at det å stå på scenen også er et sted å bli sett for den man er, det har vært mye jobbing med sjenanse for meg, men det har gått seg til. Et annet problem jeg har møtt er selvkritikken. Den er kreativitetens verste fiende, men det har heldigvis også gått seg til med åra og jeg føler at noe er i emning!

Leder for Jazzlinja

IN magasinet tok også en prat med Erling Aksdal om musikken og jazzutdanningen. Erling Aksdal er leder for Jazzlinja og er også komponist, pianist og pedagog og har bidratt på et utall utgivelser og konserter. Herunder samarbeid med Lee Konitz, Torgrim Sollid og Bjarne Nerem. Erling er selv utdannet jazzmusiker og da på Berklee College of Music og New England Conservatory i USA. 
– Jazzlinja ble startet i 1979 og var lenge den eneste utdanningen av sitt slag i Norge. Nesten 400 musikere er utdannet her og mange har sitt virke over hele verden, og du finner dem også som lærere i jazzutdanninger landet over, så også ved vårt eget studiested. Jazzlinja her var den eneste jazzutdanningen i landet inntil midten av 80-tallet da det kom en utdanning på konservatoriet i Kristiansand. På 2000-tallet kom også utdanninger i Stavanger, Oslo, Tromsø og Bergen.
Det som hele tiden har vært unikt med Jazzlinja her er fokuset på utvikling av godt gehør. Musikkforståelsen er helt sentral og kommer foran fokuset på instrumentet. Instrumentet er selvsagt svært viktig, men det er musikken som teller. Miles Davis var kanskje ikke den største trompetisten, men han har jo blitt stående som en av jazzhistoriens største musikere.
– På Jazzlinja jobbes det kontinuerlig med gehør, med musikalske språknyanser, for å skape et fundament som studentene kan bygge sitt eget uttrykk på. Vi arbeider med imitasjon av de store mestrene, og vi jobber etter ideen om at det er bedre å lære mye om lite enn lite om mye. Dybdeerfaringer trumfer mengdeerfaringer i utviklingen av sanntidsgenererende musikere. Gjennom kroppsliggjøring gjør vi den enkelte til sin egen læringsreferanse istedenfor noter, instrument og andre ytre referanser. VI klapper og synger. Til syvende og sist er alle musikere selvlært. Vi arbeider med en ikke-overførbar kunnskapsbase, med erfarings- og opplevelseskunnskap. Når det kommer til lærer-studentforholdet praktiserer vi et kameratslig forhold, og løfter fram læringsmiljøet som den sterkeste «pedagog», ikke stjernelærere. På samme måte tar vi ikke nødvendigvis inn stjernene på studiet. På opptaksprøvene leter vi etter de som vi tror har størst potensial. 
Har du mye musikk i deg som du ønsker å få gitt utløp, er det søknadsfrist 15. desember og prøvespill i månedsskiftet februar/mars.

Tekst & foto: Aron Nørstebø

Følg IN magasinet på Facebook