Kristine Vikse – mor, designer & forretningskvinne

Idet hun tar telefonen en tidlig morgenstund i november er det som å skru på en knapp. Latteren sitter løst og praten går ustoppelig. Den muntre designeren svarer bokstavelig talt på spørsmålene mine før jeg får stilt dem. 
Kristine Vikse er født og oppvokst i Haugesund. Lenge var drømmen å bli musiker, men istedet var det design og tekstil hun skulle komme til å satse på. 
– Med to bestemødre som begge var sydamer var det kanskje skjebnebestemt at jeg valgte dette yrket. Klær er jo også noe jeg alltid har vært opptatt av. Jeg begynte tidlig å sy om og hadde nok et ønske om å skille meg ut. Mens de andre kjøpte Levis 501 sverget for eksempel jeg til 510. 
Oslo og Esmod ble derfor neste stopp. 
– Det var noen intense år men jeg fullførte i både søm og modellisme. Etter endt utdannelse åpnet jeg et trendbyrå sammen med to studievenninner. I tillegg hadde jeg en kjæreste som jobbet med klær – også han for seg selv. Det gikk heller ikke så lenge før jeg ble mor til Benjamin, forteller Kristine. 
Da Benjamin var to innså Kristine og samboeren at om de skulle klare å fortsette på samme vis var de avhengig av hjelp.
– Vi var nødt til å bo der vi hadde familie og barnevakter. Og de befant seg i Haugesund!

Da Kristine flyttet hjem igjen var Haugesund preget av en levende tekstilindustri. Flere store kleskjeder hadde hovedkontor i byen og å få jobb bød ikke på videre problemer. 
Men snart var et nytt barn på vei og etter endt barselpermisjon hadde selskapet Kristine var ansatt i omstrukturert. Den unge tobarnsmoren måtte enten returnere til Oslo eller forlate jobben. Hun valgte det siste. 
– Da sto jeg litt på bar bakke og måtte kaste meg ut i ting litt raskere enn planlagt. Jeg ble medlem av et designkollektiv hvor jeg tok oppdrag av ymse slag, både for private og større aktører. En stund viet jeg meg helt til teaterkostymer, men etter hvert ble det mye barneklær. Som mor hadde jeg lenge ergret meg over det dårlige klesutvalget for gutter. Det var like greit at jeg sydde plaggene selv. Åpenbart var det flere som tenkte det samme, for bestillingene strømmet på. Dermed hadde jeg, uten helt å planlegge det, lagt grunnlaget for det som skulle bli MeMini. 
Åpningen av en egen MeMini-butikk i Haugesund markerte starten på eventyret. Responsen var enorm, først lokalt, siden fra resten av Norge. I dag finnes det knapt noen som ikke har hørt om barnekolleksjonen fra vest. 
– Jeg tror vi traff en nerve stilmessig. Vi hadde jo sett mye retrostil fra danske designere, men det nostalgiske norske uttrykket var noe nytt. Vi fikk raskt et positivt rykte, og det har vi forsøkt å leve opp til siden.

Barn har som kjent også mødre, og det var etter pågang fra disse at Kristine utvidet produksjonen med en egen linje for kvinner. Birgit by Kristine Vikse, heter den. Som om ikke det var nok har Kristine også laget en egen skjerfkolleksjon. 
At MeMini selger godt er en ubestridt kjensgjerning. Har mottakelsen av dameklærne vært like formidabel? 
– Om ikke formidabel så i alle fall slett ikke verst! Denne kolleksjonen har også endret seg en del i løpet av de seks årene jeg har holdt på. I begynnelsen var det mye strikk basert på norske tradisjoner, men etter hvert ble den mer moteorientert. Nå beveger jeg meg mer i retning av slowfashion-segmentet. Med det mener jeg litt mindre skiftende og isteden en satsning på kvalitetsplagg med sterk identitet og et tidløst uttrykk. Skjerfkolleksjonen lever et litt annet liv og selges ikke bare i tradisjonelle moteforretninger men også i turistbutikker og på museum. For ikke lenge siden hadde jeg for eksempel et samarbeidsprosjekt med KODE i Bergen. I forbindelse med en utstilling av Nikolai Astrup laget jeg en egen spesialkolleksjon prydet med hans malerier. Den ble en stor suksess og har inspirert meg til å lage også andre typer plagg. Astrup var glad i naturen! Det er jeg også! 
Selv om hun er utdannet designer foretrekker Kristine å kalle seg forretningskvinne. 
– For meg er det viktig å kunne skape et levedyktig konsept, arbeidsplasser og å bety noe for tekstilbransjen snarere enn motebransjen. Å være kreatør er noe annet. Da lager man fantastiske kreasjoner for de få. Det er viktig med mangfold og jeg synes det er flott at noen tør å gå den veien, men selv er jeg mer praktisk anlagt.

Det blir det trolig mer av. For i 2017 presenterer den produktive rogalendingen nok en kolleksjon. 
– Preteens, eller barn mellom åtte og fjorten år, har knapt noe å velge mellom. Det måtte jeg gjøre noe med. Prosessen har vært utrolig spennende. Denne gruppen vet godt hva de vil ha og vi måtte derfor ha dem med på laget. Underveis har vi hatt flere workshops med gutter og jenter i aktuell alder og har lyttet til deres ønsker. Vi har kalt kolleksjonen Belle &Tucker og jeg er stolt over resultatet. Samtidig jobber vi mot en internasjonalisering av MeMini. Det er faktisk det eneste norske merket som tilbyr barneklær fra innerst til ytterst og det blir spennende å se hva vi kan få til i nye markeder. 
– Du er ikke redd for å gape over for mye på én gang?
– Hele tiden! Jeg har gått på flere smeller, men har lært meg å gjenkjenne signalene før det faktisk skjer. Tror jeg, i alle fall. Dette høres ut som verdens verste klisjé, men yoga har hjulpet meg masse. Man må ha noen pusterom innimellom. Det har jeg også med familien (som nå også omfatter ny ektemann og en tredje sønn). Mannen min Rune Bruvik er klokkedesigner og vi gir hverandre energi og er gode sparringspartnere for hverandre. 
Julen nærmer seg og da skal Kristine ha helt fri. 
– Har du noen spesielle planer? 
– Da er det familie, familie og familie! Med mine, dine og våre barn!
For selv om Kristine er skilt har hun et godt forhold til sin eksmann. Han har også etablert seg på nytt, men bor like i nærheten. Alle er de nære venner. 
– Vi er en lykkelig, moderne storfamilie! Å feire jul med dem er jul for meg, avslutter Kristine.

Tekst: Siri Gerrard | Foto: Gunn Kristin Monsen & Kristine Vikse