Kåre Ingebrigtsen: En stor suksess med et stort lag

Tidlig i livet møtte Kåre fotballen, et forhold som skulle ta han som fotballspiller til Manchster City, og en rekke klubber i hjemlandet både som spiller og trener. IN magasinet tok en prat med han på «Brakka», Norges mest berømte klubbhus.
– Fotballen har på en måte alltid vært der, helt fra jeg var bitteliten på barneskolen og vokste opp på Stubban. Her gikk det i fotball på løkka, men også i andre idretter. Som 14-åring la jeg ishockeyskøytene fra meg og fra da av var det fotballen som telte.» Drømmen om å bli profesjonell fotballspiller var der allerede da, selv om ingen skulle tro at en liten, spedbygd, stille og beskjeden gutt skulle bli noe på fotballbanen. Som syttenåring spilte jeg for Malvik IL hvor det hele begynte å bli litt mer alvorlig, men det var i 1985 i RBK at det hele startet for meg. Da tenkte jeg at dette kan faktisk gå veldig bra! Her var det at jeg i tillegg til det å spille på et så høyt nivå fikk sansen for det sosiale rundt fotballen. Samholdet på «brakka» var unikt, og miljøet i og rundt spillegruppa var avgjørende for prestasjonene på banen.

Etter noen år i RBK gikk turen i 1992 til Manchester City hvor han ble til 1994.
– Det var et par fantastiske og lærerike år de der. Trøkket på Anfield og Newcastles bane var helt enormt og er noe av høydepunktene i den perioden. Men det var tøft for en 25-åring å dra fra trygge forhold i RBK til store utfordringer og en helt annen kultur i og rundt banen. Fra å være dyrket fram i en bestemt rolle ble det mer sånn «go out and play», det var ingen strategi i det hele tatt. Det var her jeg tenkte: kanskje jeg ikke er så god? Men den tanken ble lagt igjen i Manchester, og turen gikk igjen til RBK hvor han møtte trygghet og tillit.
– Her fikk vi trygghet i at vi kunne spille bra fotball på våre faste plasser på laget, vi ble spesialister på våre plasser. Mens andre klubber satser på individualister som ikke ville passet inn på RBK satser klubben på å gi spillerne trygghet slik at de tør utvikle seg både i og utafor banen.
Det var i disse åra at han fikk bekreftet at det er det som skjer på banen som teller, det rundt kan det være det samme med sier han. Etter en tid hos RBK gikk turen til Strømsgodset og etter hvert Lillestrøm. I 1996 rettet han blikket hjem til RBK, hvorpå det ble Lillestrøm en sesong til før han igjen vendte tilbake til Lerkendal. Det var også her han ble nødt til å avslutte karrieren som fotballspiller på grunn av en skade. I sin tid som fotballspiller ble det 23 kamper for landslaget samt en lang merittliste av resultater med RBK: i 1988, 1990 og 1992 ble han cupmester med RBK, og de samme årene ble han også seriemester med klubblaget.

Treneren Kåre Ingebrigtsen har en like mangslungen cv som fotballspilleren. Han startet i Strindheim som trener for juniorlaget. Etter et kort opphold i RBK`s ungdomsavdeling gikk turen til 2.divisjonslaget Ranheim. Samme år ble han hentet inn som assistenttrener for RBK under Trond Børge Henriksen. I 2007 ble han trener for Bodø Glimt, hvorpå han hadde stilling som assistenttrener for Viking fra 2012 til 2014 før han etter hvert blir en suksessfull hovedtrener for RBK.
Denne allsidige erfaringen, hva har det gjort med deg som trener?
– Det er jo slik at det er i motgang at man lærer mest. Jeg har erfaring med mange forskjellige trenere, trenerstiler og spillere, men jeg er ikke av de som skriker høyest, det er faktisk sjeldent at de som gjør det er de beste. Det viktigste for meg er å gi trygghet til spillerne og engasjere meg i hver enkelt slik at det finnes grobunn for å utvikle seg. Jeg behandler spillerne i stallen på en måte som jeg som spiller selv ønsket å bli behandlet. Og framfor alt skal det være moro å spille fotball, vi driver jo med underholdning!
Hvorfor denne suksessen det siste året?
– Det er ikke noe hokus pokus. Vi har trent mye og hardt og jobbet med det vi har tro på, deri spisskompetansene til spillerne. Om man skal bli god må man trene mer og hardere enn de man konkurrerer med. Og det er ikke alle spillere som kan spille på RBK, vi trenger ikke de beste allrounderne. Det vi trenger er spillere med x-faktor som gjør dem gode på sine plasser i 4-3-3 formasjonen, og det har denne spillegruppa i seg. Det at vi spiller som et kollektiv gjør at vi kan ha suksess ute i Europa. Vi skal tørre å være Rosenborg. Vi har jo videreført denne tenkinga rundt det å spille fotball fra Nils Arne Eggen. Jeg prater med han daglig og han er med som veileder for både meg og Eirik Hoftun. Når det kommer til spørsmålet om suksess får vi vite det om en måned eller to. Vi har jo åtte kamper på tjueto dager foran oss, og jeg tror vi er på vei mot noe riktig. Vi ser fram til hver kamp og vi skriver nye linjer hver kamp vi spiller.

Tekst & foto: Aron Nørstebø