Hadde gitt opp skuespillerkarrieren

Teaterpublikummet kjenner ham fra suksessforestillingene Rett i lommen og Mascarade i fjor, og som den nye karakteren Keme Kameleon i suksessforestillingen Jungelboken på Den Nationale Scene denne våren. Men hadde skjebnen villet det annerledes, ville Vidar Magnussen neppe stått på en scene og «gått igjen med omgivelsene» kveld etter kveld.

Moroklumpen vokste opp på Råstølen i Fana og var kjent for å være «stor i kjeften» i barndommen. Teater var totalt ukjent for ham, og frem til slutten av tenårene var han ikke interessert i teater.
– Mine foreldre tok meg aldri med i teateret, bortsett fra en gang da jeg var fem år. Da tror jeg vi så Folk og røvere i Kardemommeby. Jeg så også Villanden da jeg gikk på Rå ungdomsskole, sier Magnussen mens han tenker tilbake på barne- og ungdoms-årene.
 Etter videregående skole var han i villrede om hva han ville gjøre. Han bestemte seg for å ta et år på Folkehøyskole og tenkte det kunne være greit å prøve teaterfag på Sunnhordland folkehøgskule.
– Jeg måtte prøve noe annet og tok teaterfag bare for å se hvordan det gikk. Jeg trivdes veldig godt med det og det var da det begynte for meg, både det og spille teater men også det å skrive egne ting, forteller Magnussen.
Senere lurte han seg inn på studentteateret Immaturus hvor han fikk være med, selv om han ikke var student. Deretter begynte han å søke skoler og etter et par år kom han inn i England og dro til London for å utdanne seg.

For bare litt over to år siden var det et spørsmål om å være eller ikke være for Vidar Magnussen. Han var utdannet skuespiller fra London, men slet med å få skuespillerjobber. I mellomtiden arbeidet han blant annet for NRK i Oslo hvor han var manusforfatter og skuespiller på den animerte tv-serien Halvseint og skrev og regisserte kortfilmserien Korøving på NRK3. På denne tiden hadde han egentlig innfunnet seg med at han antagelig ikke ville få noen jobb som skuespiller på et teater.
– Jeg tenkte at det var sånn veien gikk. Det var litt for vanskelig å komme seg inn som skuespiller fordi jeg var utdannet i utlandet og ikke hadde fått vist meg frem så mye her hjemme. Så jeg hadde gitt opp skuespillerkarrieren og følte at den døren var låst.
Men teatersjef Bjarte Hjelmeland hadde heldigvis hørt om ham og tok kontakt.
– Han ringte og sa han ville gi meg en sjanse, og det er vel den fineste telefonsamtalen jeg har fått. Jeg fikk prøve meg i et helt år her på DNS noe som føltes helt uvirkelig, sier Magnussen.
I dag er han en del av ensemblet på teateret, og selv om jobben er utfordrende og vanskelig til tider beskriver han Den Nationale Scene som et ekstremt hyggelig sted å være. For Magnussen er det å jobbe på det som var Norges første norsktalende teater, og som i år feirer 200 års jubileet til sin grunnlegger Ole Bull, en drøm som har gått i oppfyllelse.
– Dette har jeg drømt om siden jeg bestemte meg for å utdanne meg til skuespiller for snart 15 år siden, gliser han.

Siden debuten i 2008 har det gått slag i slag. Rundt påsketider i fjor ble han spurt om han ville skrive et manus fra bunnen av på Rudyard Kiplings berømte bok om Mowgli og dyrene i Jungelboken. Han tok utfordringen på strak arm.
– Jeg hadde sett flere teateroppsetninger av Jungelboken og opplevde at man brukte karakterene i teaterversjonene annerledes enn man kanskje gjør på film. I film har man råd til å holde på de karakterene man synes er spennende og bare gi de akkurat den tiden de trenger. Men jeg opplevde at dramaturgien ble litt slapp og at historien mistet litt spenning i teaterversjonene hvor Shere Khan gjerne hadde den mest fremtredende rollen. Derfor ble det også en stor utfordring for meg å prøve å få til en annerledes versjon med nye morsomme karakterer.
Først tenkte han på et neshorn som en av de nye karakterene, en karakter Disney hadde forkastet i sin filmversjon av Kipling-klassikeren. Men etter å ha jobbet en del med karakteren havnet neshornet likevel utenfor historien og ble vraket også av Magnussen. Men så poppet plutselig karakteren Keme Kameleon opp i hodet til 32-åringen.
– Det begynte med at jeg satt jeg på en pub og hadde lyst å synge 80-talls hiten Karma Chameleon (Culture Club) som jeg syns er fin. Da måtte det bli en kameleon for at den sangen skulle fungere. Og det passet perfekt med at kameleoner skifter farge og går i et med miljøet. Jeg kunne også videreutvikle dette til en tankeprosess hvor kameleonen hjelper hovedkarakteren Mowgli med å finne ut hvem han er, forklarer Magnussen som understreker at han ikke skrev karakteren Keme Kameleon for at han selv skulle spille den.
– DNS hadde bestemt at Jungelboken skulle settes opp før jeg kom inn i bildet, og det var bestemt at jeg skulle spille en rolle før de spurte om jeg ville skrive manus til stykket. Jeg visste bare ikke hvilken, så jeg var heldig og fikk den rollen i etterkant. Men jeg syntes jo at det var gøy å skrive dialogen til Keme Kameleon. Selv om jeg strøk ham fra to scener fordi han hadde fått i overkant mye scenetid, føles det likevel som om han har en slags hovedrolle i Jungelboken, sier Magnussen og ler bare ved tanken på den rare figuren han har skapt.

Personlig opplever han suksessen som veldig absurd og det har fortsatt ikke helt sunket inn hos den sympatiske skuespilleren som blant annet har hatt Laurence Olivier, Jim Carrey og John Cleese som forbilder, for ikke å glemme Bjarte Hjelmeland og Helge Jordal her hjemme. Han elsker å stå på scenen og hevder han aldri har følt angst for ikke å skulle prestere fra scenen.
– Uten å sammenligne meg med noen kan jeg si at for egen del blir jeg sjeldent nervøs før en premiere, selv om jeg selvsagt hadde litt sommerfugler i magen før premieren på Jungelboken. Det har mye å si om den første replikken sitter eller ikke. Jeg føler tidlig hvilket publikum jeg står overfor, og noen ganger må du jobbe mer for å overbevise de. Men hvis responsen er der allerede i starten flyter alt lettere, forteller Magnussen og røper at han blir nervøs hvis han må tale til forsamlinger og gjøre noe som er improvisert. For ham er det å tale til en forsamling og spille foran en, som natt og dag.
Magnussen har også spilt i flere filmer, blant annet i Varg Veum. Han mener det er viktig for en skuespiller sin karriere å bli sett i dagens mediefokuserte samfunn, selv om det ikke er nødvendig for å oppnå anerkjennelse.
– Før jeg begynte på DNS følte jeg et aktivt behov for å bli sett. Det var den eneste muligheten til å få noen jobb som skuespiller. Du må ha noe å vise til. Nå når jeg har en jobb på teateret kan jeg slappe mer av og fokusere på å gjøre en god jobb. Men det kommer selvfølgelig an på hvilke ambisjoner man har. Dersom du har lyst til å bli en god filmskuespiller er det jo viktig å oppsøke det miljøet mest mulig, og da bør du nok ha base i Oslo, selv om det absolutt er ting som skjer her i Bergen også, sier Magnussen som ser på det å spille film og teater som en like stor utfordring.
Så langt har han, med få unntak, fått gjøre morsomme roller på teateret, men han ser ikke bort fra at han før eller siden kommer til å spille mer alvorlige roller.
– Klarer du å holde deg alvorlig da?
– Nei, jeg kommer til å ødelegge det stykket. Men jeg kommer til å sitte igjen med en god følelse og en frustrert regissør, avslutter en spøkefull Vidar Magnussen.

Tekst & foto: Ole Friele jr.