Fra klassens klovn til standup komiker

Brimsø eller nærmere kalt Fede er en ung standup komiker fra Madla kjent fra solo-forestillingene «The Long Show» (2009), «Madlatter» (2011) og «Fine Mann» (2012).
– Jeg har vært en tullball hele livet, men det var i forsvaret at jeg ble oppfordret til å satse på standup. Jeg var flinkere til å parodiere befale enn jeg var til å gjøre rent og re opp sengen min, sier han.

Første gang han stod på scenen var på rekruttskolen. Da han gikk ut fra forsvaret samlet han mot i noen måneder før han tok steget mot en standup karriere.
– Jeg foreslo for noen kompiser om vi ikke heller skulle lage noe selv enn å se på Løgnaslaget dvd-en flere ganger i uken. 
Slik oppstod «To voksne og ett barn» og de hadde sin første forestilling på Cementen under Humorfestivalen i 2007. De hadde ikke en instruktør og visste ikke helt hva de holdt på med. Generalprøven gikk ikke helt etter planen.
– I en showsetting er det et godt tegn at generalprøven er reva, sier han.
Premieren gikk derimot langt bedre. Når han ser på bilder av seg selv fra den tiden er han glad for at ting har utviklet seg.

Terje Torkelsen var hans Dali Lama.
– Jeg plaget han ganske mye de første årene og han ga meg mye tilbakemelding på det tekniske. Det er stor forskjell på å være morsom i vennegjengen og til å skulle opptre som en profesjonell komiker, sier han.

Da han fortalte foreldrene hvilken karrierevei han hadde valgt reagerte de med en blanding av stolthet og fem prosent fortvilelse.
– De kjente seg ikke helt igjen. Faren min er ingeniør og drar tre vitser i året, men de ble ganske tidlig overbevist om at han har faktisk noe for seg her. Jeg tror enda et de synes det er litt snålt, men de er støttende.

Brimsø driver med det som Seinfield kaller for situasjonshumor. Han ser ting i vennegjengen, på reise eller på familiemiddag som han skriver ned og tar med seg ut på scenen.
Hans viktigste verktøy er notat appen på mobilen og den bruker han flittig til å skrive ned ideer.
– Jeg kommer alltid på ideene mine enten når jeg har lagt meg eller når jeg går inn i dusjen. Jeg burde få meg en vanntett mobil fordi jeg kommer alltid på noe når jeg står der og ikke har noe annet enn et håndkle på meg.

Når han har fått samlet opp flere ideer sitter han hjemme eller han drar på hytten og skriver.
– Jeg tror folk jobber veldig forskjellig, men jeg er ganske ide basert. Jeg får en ide og så ligger den og godgjør seg og så setter jeg av tid til å skrive den ordentlig. Det blir ikke skikkelig før du har prøvd det 5-6 ganger.

Arbeidsdagen starter i 9 tiden med å se på mobilen for å vende øynene til dagslyset. Etterpå snubler han ut av sengen, leser litt nyheter og tenker om han har noe viktig han på planlegge. Hvis han ikke har det spiller han litt Donkey Kong, tegner eller spiller gitar. Så ringer han rundt og plager kompisene som har dagtidjobb. Når kvelden kommer har han alltid noe jobbrelatert som han må gjøre.

Brimsø er et typisk B menneske som kan sitte oppe og spille til sent på kveld og foretrekker en døgnrytme som ikke er helt A4. Men i høst er han på turne med den kulturelle skolesekken. Til en forandring må han ha på vekkerklokken. Frem til jul reiser han rundt til videregående skoler for å lære dem om hvordan mennesker bruker språket sitt.
– Folk har unger etter hvert og det høres grusomt ut at noen vekker deg klokken fem om morgenen. Hvis jeg noen gang får en familie får jeg forberedt meg litt.
Det tar seg tid å bygge opp et navn og han føler seg ganske ny enda. Han er ikke en av de mest kjente komikerne i Stavanger, men stresser ikke med det.
– For meg er det en utfordrende jobb. Noen ganger har du det travelt, mens andre perioder er det rolig. I tillegg til at det er utfordringer med økonomi og logistikk, men jevnt over har jeg det ganske fritt.

Det er sjelden du ser Brimsø slå seg løs i standup salen. I stedet for sitter han og anerkjenner og analyserer det som skjer.
– Jeg er litt yrkesskadet at i stedet for å sitte og slappe av og kose meg føler jeg meg som et analysepersonell. Det som oftest får meg til å le er banale ting som du helst ikke skal le av. For eksempel nabogutten som går på tryne.
Filmen «Dum og dummere» er fremdeles en stor favoritt. Han tror aldri han kommer til å vokse fra den.
– Du må unngå å se komedier alene fordi da har du ingen å se på når du ler og da blir det bare sært. Latter er en smittsom lidelse og det er lettere å le når noen sitter ved siden av deg og gjør det sammen.
Han forteller at det er derfor folk sitter tett på standup show slik at de får den intime følelsen av å være sammen.

Det er rundt julebordsesongen han har det travlest og drar inn 70 prosent av årsinntekten sin. Foreløpig har han ingen planer om å legge standupkarrieren på hyllen, men dersom ingen ønsker å høre på han lenger har han en backup-plan. Han er nemlig utdannet grafisk designer og har ulike prosjekter på si som kan kanskje bli en del av karrieren hans i fremtiden.
– Jeg føler at jeg har fått gjort mye av det jeg hadde planer om, men jeg håper at jeg bare så vidt har begynt.
Som komiker trenger man bare en scenen og han har selv opplevd å jobbe på mange uvanlige scener som kirke og garasje. Hvis han noen gang reiser til Los Angeles drømmer han om å stå på scenen til The Improv.
– Det er en ganske intim sal. Jeg så den på tv en gang og det virket som en kul plass. Jeg har ikke en drøm om å stå i en fullstappet sal som Oslo Spektrum eller Madison Square Garden.

Tekst: Terese Torgersen | Foto: Linda Eisala Winther