Farger, musikk & dans
Mens enkelte kunstnere kan virke en tanke virkelighetsfjerne, er Tone jordnær, velartikulert og tilstede.
– Jeg hadde aldri kunst som noe mål for 20-30 år siden. Interessen for farger våknet først da jeg gikk på ungdomsskolen. Da tok jeg porselensmaling som valgfag, og plutselig viste det seg at jeg hadde et visst talent med penselen, forteller hun.
Siden valgte hun en langt mindre kreativ retning, og utdannet seg til siviløkonom.
Tone giftet seg, fikk tre barn og var så heldig at hun kunne være hjemme med dem i ti år. Da var hun igjen klar for arbeidslivet. Men ikke som siviløkonom. Hun valgte isteden å satse på sine hobbyer; dans, tekstil og farge, i form av et eget firma. Produktene, blant annet malte glass og puter, laget Tone selv. I tillegg hadde hun en deltidsstilling som instruktør på Sats.
Viktig valg
Det var en venninne som foreslo at hun måtte gjøre alvor av talentet for farger, og anbefalte henne en utdanning ved daværende Levende Verksted (Nydalen Kunstskole). Litt nølende sjekket hun ut skolens nettside, og kom etter hvert frem til at en deltidstilværelse som student kunne kombineres med både familie, firma og treningstimer.
Slik sjonglerte hun tilværelsen i tre år. Med tiden takket hun også ja til en lærerstilling ved samme institusjon.
– Etter hvert innså jeg at det ble for mye, og at jeg måtte ta et valg, forteller Tone. Hun beholdt instruktørstillingen på Sats, men satser ellers fullt på egen kunst.
Rytme og variasjon
Interessen for dans og musikk er noe Tone benytter seg av når hun maler.
«Behncke er inspirert av rytmer og bevegelse, noe hun henter fra yoga og andre treningsgrener hvor kommunikasjon med egen kropp står sentralt. Denne fysiske bevisstheten tar hun med seg når hun maler. Hun beveger seg gjerne rundt maleriet på gulvet, og arbeider med det fra alle kanter. Det hele starter som en fri lek hvor kroppens bevegelser starter maleriets reise fra blankt lerret til ferdig bilde», forteller Galleri Nobel om Tones kunst.
– Jeg jobber alltid til musikk. Via musikk logger jeg meg liksom på. Jeg liker rytme og variasjon, hvordan musikken kan være helt rolig for så å anta en voldsom form. Dette forsøker jeg å overføre til maleriene mine. Det er sjelden jeg har en bestemt idé før jeg begynner. Bildene mine kan bedre sammenlignes med en holdning, eller en følelse, det være seg stille glede eller irritasjon. Det er derfor det blir så feil når jeg stresser. Et i utgangspunktet sart maleri fungerer utrolig dårlig sammen med mas. Et annen problem kan være å sette et endelig punktum. Hvor mye, eller lite, er tilstrekkelig? Noen ganger må man tørre å si til seg selv at dette er bra nok. Da nytter det ikke å fikle videre. Det blir som en form for dans; man kan ikke endre det som skjedde for fem takter siden.
Et krevende yrke
Å velge et kreativt yrke er mer populært enn noensinne. Ifølge en artikkel nylig trykket i Aftenposten er det mange som har svært urealistiske forventninger til hvordan en tilværelse som kunstner skal arte seg. Det holder sjelden med bare talent – for så å vente på at internasjonal suksess skal komme dettende ned fra oven. Å kunne leve av kunst krever beinhard jobbing. Ifølge Tone handler mye om å øve, øve og øve.
– Man må trene opp kreativiteten sin. Orke å ikke få til en dritt. Man har for eksempel ingen sjef som kan komme med et oppmuntrende klapp på skulderen. Noen ganger kan det oppleves som svært frustrerende å ikke ha noen andre enn seg selv å lytte til.
Når Tone maler jobber hun med flere bilder samtidig. Årsaken er at alt er så «tynt og vått». Lerretene må ligge på gulvet mens malingen tørker, ellers vil alt bare renne av.
– Heldigvis tørker akrylmaling, som jeg bruker, ganske fort.
Temaet er ofte abstrakt landskap.
– I tillegg til musikk finner jeg ofte inspirasjon i farger, gjerne de som finnes ute. Ikke ute på gaten; men ved sjøen, på fjellet eller i skogen. Gjerne i form av noe så tilsynelatende enkelt som et blad eller en sølepytt.
Til sin kommende utstilling har Tone i skrivende stund seks store bilder klare.
– Jeg liker store format, det litt uvørne og uplanlagte. Ordentlig armbevegelse er viktig. Du vil aldri seg meg sitte og fikle med tynne, detaljerte streker. Titler og tema for utstillingen har jeg ikke planlagt helt ennå. Men det kommer. Jeg ønsker å hjelpe betrakteren til å forstå maleriene mine.
At kunst kommer i mange former hersker det ingen tvil om. Foto, maleri og installasjoner – for å nevne noe.
– Hva er kunst for deg?
Tone tenker seg godt om.
– For meg representerer kunst et langt stykke arbeid i dybden. Det at kunstneren går i seg selv – og utfordrer seg selv hele tiden. Smak, derimot, er noe helt annet, avslutter Tone.
Tone Behnckes utstilling på Galleri Nobel åpner torsdag 18. april. For mer informasjon se her.
Tekst: Siri Gerrard | Foto: Marte Eyde Kjuus