Eventyr på hjul

I midten av mai landet kameratene Frode Marthinsen og Kai Frøisaker på Gardermoen etter å ha avrundet motorsykkeleventyret på USAs østkyst, mens de to andre takket for seg litt over midtveis i eventyret. 
 – Det er en rar følelse å komme hjem etter så mange inntrykk og opplevelser, sier Frode – som er proppfull av fortellinger og historier fra fjerne himmelstrøk. 
 De har klatret på den kinesiske mur – i vekselvis snøvær og stekende sol, overnattet på jordgulv og bodd i firemannstelt, levd som konger på overdådige luksushotell, blitt innlosjert på politistasjoner i Pakistan, fått militæreskorte ut fra Iran (og Pakistan), snirklet seg oppover trange fjellpass og beundret et storslått Gran Canyon…Blant mye, mye mer. Vi har bedt Frode Marthinsen om å nevne skjellsettende opplevelser og velge ut noen av høydepunktene fra turen som er blitt dokumentert med over 14000 bilder.

Det startet for litt over to år siden. Frode Marthinsen fra Løvenstad på Romerike hadde lenge hatt en drøm om å kjøre jorda rundt på motorsykkel. Like etter at han hadde fylt 40 bestemte han seg, endelig skulle drømmen bli til virkelighet. Han fikk med seg kameraten Kai Frøisaker (39). Senere meldte Jan Terje Skatterud (43) og Øystein Ovesen (56) seg på turen. Dermed var de fire som tok frem globusen og planla reiseruta sammen. Alle var erfarne motorsyklister, vant til å kjøre lange strekninger gjennom Europa og Østen. Men land som Iran, Burma, Japan og Kina sto høyt på ønskelista. Et viktig mål for kameratene var å kjøre gjennom upløyd mark.
– Vi ville kjøre gjennom land hvor det er uvanlig for motorsyklister å ferdes, det var vi enige om, sier Frode.
Han forteller at det er en god del forberedelser å ordne med før man legger ut på en sånn tur, men at det aller viktigste er å ha robuste sykler og alt utstyr i orden. Dernest er det veldig lurt å forsikre seg om at man har alle papirer som visum, carnet de passe (for motorsyklene) – for å få innreisetillatelser i landene. Det er nemlig ikke alle land som tillater at man krysser landegrensa på motorsykkel. Noe Frode og hans reisefølge smertelig fikk erfare på turen.
Eventyreren mener at en «jorda-rundt-tur» på motorsykkel ikke passer for alle.
– Du skal være spesielt eventyrlysten, og ikke planlegge alt for mye, bare de store linjene. Når man er flere som reiser sammen må man dessuten være villig til å svelge noen kameler. Man bor ofte svært tett. og det er ikke til å unngå at man havner i noen disputter, påpeker han.

Drømmeturen startet på Shell-stasjonen i Strømmen lørdag 15. september i fjor. Der fylte kameratene opp hver sin BMW-adventure, vinket farvel til sine kjære og satte kursen mot øst. Etter å ha lagt Skandinavia bak seg, bar det ut på den tyske autobanen, før de parkerte syklene hos sin hovedsponsor Wunderlich. Der fikk de montert det nødvendige ekstrautstyret til syklene. Så bar det ut på landeveien igjen, gjennom tidligere østblokkland som Slovakia, Kroatia, Herzegovina, Bosnia, og Makedonia. Kameratene tok seg tid til å duppe seg i vannet og slikke sola både i Kroatia, Hellas og Tyrkia før de steg opp på syklene og krysset grensa til Iran. Endelig kunne det virkelige eventyret begynne. Iran var nytt og spennende.

– Iran var annerledes enn det vi hadde fått inntrykk av gjennom mediene. Her var det gode veier, og folk var utrolig hjelpsomme og hyggelige, minnes han.
De internasjonale sanksjonene mot landet bidro imidlertid til at kameratene havnet i trøbbel. Det var nemlig rasjonering på bensin, og kameratene hadde sikret seg bensinkort på svartebørs for 300 liter hver.
– Lykkelig fylte vi opp tanken og dro av gårde. Etter en stund merket vi at vi ble forfulgt av en bil. Plutselig presset bilen meg ut i veien slik at jeg ble nødt til å stoppe. Personen hopper ut av bilen og tar nøkkelen min samtidig som han biter av seg en masse ubegripelige persiske gloser. Deretter raser han av gårde og kommer tilbake med politiet, forteller Frode.
Det viste seg at guttene hadde «stukket av fra regningen». Etter en stund ble misforståelsen oppklart.
– Bensinkortet gjaldt bare i Iran, ellers var det kontanter som gjaldt her som så mange andre steder vi besøkte, sier Frode.

Ferden gjennom iransk/pakistansk grense foregikk med militæreskorte. Årsaken var at to uker tidligere hadde en gruppe japanske turister blir kidnappet. Turister er en populær handelsvare i disse områdene og militæret ville sikre oss mot kidnapping, forteller Frode.
– Et av de mest minnerike stedene vi besøkte var byen Esfahan (også kalt Isfahan), som er juvelen i det gamle Persia, en praktfull kulturby, og et av de vakreste stedene i den islamske verden, mener Frode og gir oss litt bakgrunnshistorie: Esfahan er en eldgammel by som ble ødelagt av Timur i 1387, men kom seg opp igjen som safavienes hovedstad, og hadde sin glanstid under Abbas Den Store fra 1586 til 1628. Byen ble ødelagt av afghanerne i 1729, og gjenvant aldri sin posisjon.
– Dette var et av høydepunktene på turen, slår Frode fast.

Like før de nådde grensa til provinsen Sistan-Beluhistan, ble de stoppet av politiet i et checkpoint som bestemte seg for å følge kameratene videre med politi- og militæreskorte.
– Vi var bare takknemlige, tross alt reiste vi gjennom et av de områdene, som anses som mest risikofylte i forhold til banditter og landeveisrøvere.
Om veiene i Iran var gode, så var forholdene i Pakistan det motsatte, ifølge Frode.
– Her var det ekstremt mye dårlig og lite asfalt og farlig mye grusvei med et ti centimeter lag av støv på toppen, så tempoet
ble deretter. Og i Pakistan skjedde også turens første ulykke: En dag midt i trafikken kjørte Frode rett inn i kameraten sin bakfra. Det endte med at den ene kofferten til Kai havnet ut i trafikken, og Frode veltet og havnet under en buss. Her ble han sittende fast inntil de fikk hevet bussen og dratt sykkelen ut. Trafikken stoppet opp, og folk strømmet til fra alle kanter.
– Alt gikk heldigvis bra med unntak av noen materielle skader, sier Frode som legger til at det beste de kunne foreta seg var å komme seg videre.
Dermed tapet og stripset de sammen sykkelen, og satte kursen videre inn i Pakistan hvor de fikk de stifte bekjentskap med politiets overnattingsfasiliteter. Frode forsikrer at de ikke ble satt i varetekt:
– Politiet i deler av landet ønsker å ha turister under kontroll. Derfor innlosjeres de på politistasjoner, forklarer han.

I Multa, takket reisekameraten Jan Terje for seg og fire var blitt tre. De andre satte snuta mot New Dehli i India, hvor de var på sightseeing. Men nå var lengselen etter Thailand og en velfortjent ferie høyt på ønskelista til de slitne motorsyklistene. I Thailand var det Øysteins tur å takke for seg. Mens Kai og Frode fortsatte eventyret.

Etter en velfortjent ferie steg de opp på «gummikuene» igjen (som de selv omtaler farkosten sin) – eller også som «sine kjære». Turen gikk videre til den gamle kommuniststaten Kambodsja, og videre til Vietnam og Kina. Nå startet problemene med papirer og grenseoverganger.

– Vi kom oss inn i Vietnam (som de første nordmenn på motorsykler), ved ren og skjær flaks og takket være den norske ambassaden. Men i Kina var det verre. Vi ventet i Hanoi (Vietnam) i fire uker for å få papirene i orden. Det endte med at vi måtte demontere syklene og sende dem til USA med båt. Dermed gikk vi glipp av Korea og Japan, noe som var litt bittert. Plutselig var vi back-packere, men vi fikk likevel oppleve Kina.  Men landet svarte til forventingene våre – og vel så det, forteller Frode.

I Kina fikk de med seg turistattraksjoner som Den himmelske Freds Plass, Sommerpalasset og Den forbudte by. Fra Shanghai satte de seg på flyet til Los Angeles hvor de ble gjenforent med sine kjære (gummikuene) og kjørte gjennom San Francisco, Las Vegas, Bryce Canyon, Canon City og Nebraska.

– USA var uventet et av høydepunktene på turen, sier Frode. Han forteller om et gjestfritt folkeferd som tro til når de havnet i trøbbel, og som åpnet hjemmene sine for de eventyrlystne nordmennene.
Eventyret endte altså i New York i mai. Vil du lese mer om motorsykkeleventyret og se flere bilder fra turen kan du gå inn på: http://bmw-touring.com/
 
Tekst: Berith Eva Lamøy  Foto: Frode Marthinsen & Kai Frøisaker