En sølvgutt fra Bergen

– Seriesølvet er den beste plasseringen vi har fått når jeg har vært med på laget, derfor rangerer jeg det høyest, sier en strålende fornøyd Fredrik Haugen. 
Høyrefoten og pasningene fra den drevne midtbanespilleren har utvilsomt vært en medvirkende årsak til at Bergens stolthet er tilbake der de hører hjemme. Haugen har spilt for Brann fra 2011, og har spilt flere kamper for Norge på aldersbestemte landslag. Før han gikk til Brann hadde han spilt hele karrieren i Løv-Ham. På nettsiden til Brann kan man lese at 2016 var en av de bedre sesongene til Fredrik i Brann. Fra sin indreløperposisjon leverte han åtte målgivende pasninger og fem mål på sine 27 kamper og bidro dermed sterkt til at det ble 2. plass og sølvmedaljer til Brann. Tjuefireåringen fra Fyllingsdalen forteller IN magasinet at han har spilt fotball fra han kunne stå på beina, men var fylt syv da han ble med på arrangert fotball gjennom Løv-Ham. Han tråkket sine barnesko på Løvås skole, før han gikk videre til Lynghaug, og endte opp på toppidrettslinjen på Tertnes videregående skole. Da var kursen staket opp for den dyktige midtbanespilleren, og han visste at det var fotballen han ville drive med. 
– Når man går toppidrettslinjen skal man være på aldersbestemte landslag. Man må være såpass ...eh ... god, sier han, kledelig beskjedent.

Lever guttedrømmen

Tusenvis av unge gutter drømmer om å bli proff når de blir gamle nok til det, men de færreste kan leve drømmen. Hva er oppskriften på å lykkes på banen?
– Målet mitt har hele tiden vært å bli profesjonell fotballspiller. Fotball er også en aktivitet som alle kompisene mine alltid har drevet mye med. Men man må ha en dose talent for å lykkes, og man må trene mye. Man må kunne spille fotball hver eneste dag uten noensinne å gå lei. Jeg kan si at jeg har ofret mye for dette, men så er fotball egentlig det eneste som har betydd noe for meg. Det er kun det jeg synes er gøy, og det har kanskje gått ut over andre ting, medgir Haugen. 
For han tror egentlig han kunne vært ganske flink på skolen, det er bare det at han aldri har interessert seg like mye for skolearbeid som for fotballen. 
– Jeg liker følelsen av å lykkes. Det er ingenting som slår det, hvis du føler du har spilt en bra kamp. Den gode følelsen gir meg absolutt alt, innrømmer han.

Perfeksjonist til tåspissene

Haugen er perfeksjonist til tåspissene og han tror det har vært med å forme ham som fotballspiller. 
– Jeg blir aldri helt fornøyd, og akkurat det kan jo være både negativt og positivt. Det at jeg alltid vil at resultatet skal bli best mulig, tror jeg gjenspeiler seg i alt jeg gjør, forklarer han og legger til at det noen ganger kan bli litt mye:
– Hvis man gjør noe bra, og så føles det gjerne ikke godt nok det heller, fordi man alltid vil hige etter noe høyere. På den annen side blir man jo bedre av det, reflekterer han. 
Haugen tror det er lett å være fornøyd og slå seg til ro med det, hvis man har nådd dithen at man spiller i Tippeligaen og for en kjent sportsklubb som Brann. Men Haugen skal selv videre – etter hvert. Da er drømmen en stor klubb i Europa, og det tror han er mulig. 
Det er Messi som er det store forbildet på fotballbanen, men pappa har også vært viktig for Fredrik Haugen. 
– Min far trente lagene jeg spilte på siden da jeg var liten. Han har aldri pushet meg, det har jeg gjort selv, men familien har vært viktige støttespillere for meg opp gjennom, sier han.
– I løpet av noen år, er planen å komme seg videre hvis noen er interessert. Det er ikke gitt at det skjer, men jeg har troen på det. Det haster ikke, sier han lett tilbakelent på kafestolen. 
Han kommer rett fra en forelesning om markedsføringsledelse på BI. 
– Jeg og noen andre på laget tar et par fag på BI, da sportsklubben her en avtale der, sier han i tilfeldig bisetning som levner ingen tvil om at det fortsatt er fotballen og treningen som står i høysetet.

Fotball i sentrum

Haugen har et godt forhold til både lagspillere og trener Lars Arne Nilsen: 
– Han kom inn da vi var på det dårligste og har snudd mye, så all ære til ham. Han fortjener mye ros, sier Haugen, som selv har jobbet mye med å bedre duellspill og det defensive som han mener at han ikke var fullt så god på tidligere. 
– Jeg har terpet mye på disse tingene på trening. Hvis man klarer å fokusere på det man ikke er så god på, så blir det ofte bedre, sier gutten med høyrefoten, overblikket og teknikken på fotballbanen. 
Innsikten og driven har han visst også inne. 
– Hele livet mitt er på en måte lagt opp rundt fotballen. Vi har syv til åtte fellestreninger i tillegg til kamp i løpet av en uke. Ved siden av det, kommer egentrening. Det er travelt, men du får og tid til å gjøre andre ting du har lyst til, som det å gå på kino, konserter eller bare henge med venner, sier Haugen.

Støttespillere i medgang og motgang

Det tydelige engasjementet rundt lagets oppturer og nedturer, er noe av det som skiller Brann fra andre klubber. 
– Jeg tror bare det er Brann og Rosenborg som har den samme interessen rundt seg fra supportere og alle som engasjerer seg. Det er helt vilt å se hvor mye folk bryr seg. Vi kan få pes hvis det går dårlig, og motsatt hvis det går bra, sier han, og legger til at da gjør han bare enda mer for å spille bra. 
– Man må være mentalt sterk for å spille i en klubb som Brann. Man blir påvirket, og da gjelder det å sette ting i perspektiv. Jeg har vært der 5-6 år nå, så jeg begynner å bli vant til det, men for unge spillere som spiller en dårlig kamp, kan det sikkert være tøft. Jeg tenker ikke så mye på det lenger, jeg er blitt ganske sterk, innrømmer Haugen som synes det hadde vært kjedelig om folk gav blaffen. 
– Vi synes vi har de beste supporterne i Norge. Selv om vi lå på midten av tabellen for en stund siden, så har de støttet oss i tykt og tynt. Jeg tror faktisk ikke vi hadde vært der vi er i dag uten dem, innrømmer han.

Fyrer hverandre opp i garderoben

Han beskriver sølvplassen som sitt beste minne fra Brann Stadion, men den første kampen han spilte på samme arena, har også satt spor:
– Jeg husker godt det første året jeg spilte på Brann mot Viking og der vi vant 3-2. Jeg var en av de yngste på laget og skåret det avgjørende målet. Det har skjedd flere ganger etterpå, men den gangen var jeg sytten, og da føltes det ekstra stort, minnes han.
Før kampstart pleier det uansett å være rimelig god stemning i garderoben. 
– Inn mot kamp pleier vi å fyre hverandre opp litt, men det er ikke noe «galehus» altså, det er egentlig ganske rolig. Det er bra tenning og bra samhold på laget. Vi er gode venner utenfor banen og, smiler han lurt. 
Og til sølvfesten stod stemningen i taket etterpå.
– Da var det selvfølgelig god og lettet stemning. Folk kunne slippe seg løs, og begynne å tenke på andre ting enn fotball. Det var ekstra bra siden vi kom rett fra første divisjon (Obos-ligaen). Det var utrolig gøy. Det var ingen som forventet at vi skulle klare det i år, men nå har vi plutselig mer å bevise. Men nå må vi slå Rosenborg, avslutter Haugen.

FAKTA: Fredrik Haugen

• Midtbanespiller på Brann
• Født: 13.06.1992
• Fødested: Bergen
• Høyde: 182 cm
• Vekt: 76 kg
• Sivilstatus: Ugift
• Spillernummer:8
• Debut: 20.03.2011
• Obl. kamper:175
• Obl. mål: 16
• Kontrakt: Forlenget til sommeren 2018
• Favorittspiller: Messi
• Beste lag: Barcelona og Arsenal
• Favoritt supportersang: Den 12 mann
• Mote og sånt: Liker å kle meg fint, men ikke sånn at jeg trenger å vise meg frem. 
• Hører: RnB og hiphop
• Spiser helst : En god biff med gratinerte poteter og god saus
• Drikker helst: Pepsi Max

Tekst & foto: Vibeke Blich

Følg IN magasinet på Facebook