En drømmeplass for sansene

I hjertet av Kristiansand ligger Drømmeplassen, med konditori og åpent bakeri i det ene hjørnet og gaveartikler, antrekk og tilbehør i det andre. De særegne duftene av henholdsvis ferske bakervarer og parfyme holder seg på mystisk og svært tiltalende vis til sine respektive hjørner. Når du kommer inn døren, kjenner du at her er det faktisk mulig å stoppe tiden litt, senke skuldrene og la tanker og sanser vandre.

– Kan æ hente Lena? Gründer Åkki Lidi er rask med å understreke at hun deler drøm og driftsfilosofi med bakersjef og daglig leder Lena Lauvsland. – Det begynte med at jeg kjøpte kaker hos Lena, som drev Kakehuset i Posebyen, fortsetter Åkki. Lena åpnet sin bakervirksomhet med startstøtte fra Innovasjon Norge. – Utfordringen når du driver en liten virksomhet på egenhånd, er at du må være svært mangfoldig, påpeker Lena. – Det er omfattende og energikrevende å ta hånd om alt fra markedsføring til regnskap. Lenas brød trengte altså markedsføring, og Åkki lette etter en unik ramme for sine særegne varer. Åkki ble tipset av sin mor om at det var ledige lokaler i Skippergata. – Hva skal jeg gjøre der da? spurte Åkki. – Nei, det må du selv finne ut av, sa moren. Slik ble Drømmeplassen til. De to damene ble enige om å dele markedsføringskonsept og bedriftsfilosofi, brettet opp ermene og satte i gang.

Åkki og Lena var skjønt enige om at det ikke er nok kun å selge et godt produkt. Selve salgsstedet skal skape trivsel og gi kundene en spesiell opplevelse. Matfilosofien de to damene deler er at samtlige råvarer skal være naturlige, friske, rene, og dessuten fri for tilsetningsstoffer. Lena bruker rug i landbrødet hun baker, og understreker at denne kornsorten er svært krevende å arbeide med.

Kjøpebrød er ofte uten særpreg, og masseprodusert med høy holdbarhet som mål. Men hvor lang tid tar det egentlig å lage et brød? På Drømmeplassen tar det tre dager. Surdeigen skal lages. Alle ingredienser skal måles og veies for hånd. Kornet skal legges i bløt til det blir seigt, slimete og til smaken kommer frem. Med denne bakgrunnsinformasjonen vil nok kundene tygge mer ettertenksomt på «drømmebrødene» de får servert. Underveis blir det kommentert at bakermester Lena ikke er kristiansander. – Jeg kommer opprinnelig fra Helgelandskysten. Der vokste jeg opp med bakstegrue og uten kjøpebrød, forteller hun. Der de sitter, kan Drømmehusets kunder følge med på hva som foregår i bakeriet. Lena og Åkki forsikrer deg om at hver eneste lille bolle er trillet ut for hånd. Til og med eggene er nøye håndplukket og knust – for hånd. Den vedfyrte steinovnen hører helt klart med til særegenhetene. Lena kan fortelle at det går med tretti mål ved i året.

Drømmehuset fører et bredt kakesortiment, fra italiensk konfektkake med oppskrift av nyere dato til mormors oppskrifter. Også kakene lages for hånd fra bunnen. Når det gjelder julebakst, forteller de to gründerne at de kan diskutere livlig om småkakeoppskriftene. – Det hender Lena må lage to versjoner av én småkaketype fordi vi ikke helt kan enes om «hvordan mormor gjorde det», ler Åkki. Hun forteller også entusiastisk at det er Lena som har fått i oppdrag å lage kake til åpningen av nye E18 mellom Kristiansand og Grimstad. Den er ingen vanlig «blaudkage», men skal ta form som den nye veistrekningen og være rundt tretti meter lang!

Åkki blir beskjeden når samtalen kommer inn på «hennes» avdeling med alt fra duftelys til plagg som bare fås i et eksemplar. – Jeg har alltid likt fine ting, forteller hun, og Lena legger til at Åkki velger sine produkter med stor omhu. Vakkert er ordet som best dekker hjørnet med Åkkis «drømmeprodukter», som er smakfullt plassert slik at former, farger og dufter glir over i hverandre på en måte som fryder sansene. Igjen trekker Åkki frem sin dyktige medarbeider i butikken som har ansvar for vareutstillingen.

– Sofaen vi sitter i er svensk, forteller Åkki. – Men da vi skulle åpne opp Drømmeplassen også i Arendal, kunne ikke svenskene levere. Dermed oppdaget vi en bedrift i Søgne som fikk oppdraget i stedet for, og, som hun raskt understreker, som gav oss langt bedre service. – Vi laget våre egne bæreposer i starten, fortsetter hun. – Men så fant vi et lite lokalt firma som kunne gjøre den jobben for oss, og servicen er upåklagelig. Lena forsvinner tilbake til sin E18-kake, og Åkki småprater med allerede nevnte bæreposeprodusent som nettopp var inne på snarvisitt. Mens vi har sittet i den svenske sofaen og pratet, har de to «drømmedamene» hilst på de fleste av den jevne strømmen av kunder som har stukket innom. Det er ingen tvil om at Drømmeplassen i Skippergata har en spesiell plass i byens hjerte. Tekst: Karin Hoiland Foto: Stian Broch