Hjem » Sandnes » Reiser & opplevelser » Delikatessen i dypet

Delikatessen i dypet

Anarhichas lupus – eller gråsteinbiten som vi kjenner den. Utseende som et fryktinngytende monster. Fra gammelt av ble den kalt for ufisk - i disse dager en av de beste delikatessene vi kan få fra havet.
steinbit2

Steinbiten har et hvitt kjøtt som gjør at den egner seg like godt til steking på komfyren som hjemme på grillen i hagen.

steinbit1

Undertegnede ble med Espen Indbjør på et matauk under Tjeldsundbrua. I den sterke strømmen under brua, ligger nemlig det vi er på utkikk etter denne gangen; steinbiten.
- Under brua ligger steinbiten og nesten bare venter på oss, forteller Espen.
Jeg for min del ser med skeptiske øyne på tidevannsstrømmen som farer forbi…
- Det er strømstille lenger ned hvor vi skal jakte, sier Espen
 Vi tar på oss flaskesettet med luft og sjekker at alt er i orden, for dette er livsviktig for oss som skal dykke på en plass med både strøm og litt dybde.

steinbit3

Minutter senere ligger vi alle i vannet og gir hverandre et OK signal før vi senker oss i det kjølige vannet. Hvit sandbunn med store tareskoger møter oss mens vi svømmer sakte utover mot dypere vann. Det går ikke mange minutter før den kjente jegeren Espen, ser sitt første offer. Inneklemt mellom fjellveggen og en stein ligger steinbiten godt gjemt. Et fryktinngytende monster. En ufisk. Men likevel en av nåtidens mest oppskattede delikatesser.

steinbit4

Jeg får tilkjent litt tid for en fotoseanse av den før en kamp på liv og død utspinner seg. Hva om den ikke sitter skikkelig fast på spydet Espen bruker? En illsint steinbit er det ingen dykkere som ønsker å treffe. Bittet kan føre til store knusningsskader på ting kommer i veien for de enorme kjevene. Men den erfarne jegeren vet hva han gjør. Minuttet senere ligger skrotten pent i fangstnettet. Hodet ligger igjen, men vær forsiktig! Et avskåret hode kan fortsatt bite ifra seg opptil flere timer etterpå. Så hold fingrene unna!

Etter 40 minutter sier dykkecomputeren at vi må avslutte dykket. Kroppen har fått sin dose med nitrogen. Vi stiger sakte, men meget fornøyde til sikkerhetsstoppen vår på 5 meter. En liten flott oase med tareskog avslutter vårt lille mat auk.

Oppe venter venner på oss med varm kaffe og litt attåt. Nå venter den største kosen; hjem å tilberede delikatessen som ligger i bagasjerommet.

Tekst & foto: Frank Bang