Brom, Brom

Et ulovlig billøp fra Tyrigrava kro i Oppegård til Nordkapp. Ingen regler. Målet er å komme først frem uten å bli tatt av politiet. Hvinende gasspedaler og muskelbiler. Stjernene er en trimmet Toyota GT87, Ford Mustang, Pontiac og Camaro.
– Jeg hadde en rusten Audi 80 som jeg pleide å kjøre rundt med. Jeg er lite flink til å vite hva som er under panseret, men jeg er blitt flinkere til det nå, sier Christiansen.

Etter å ha kappkjørt i 200 km/t, var det noen ganger vanskelig å holde fartsgrensen da han kjørte hjem fra opptak. Flere ganger da han cruiset hjem la han ikke merke til at bilen var oppe i 120 km/t før det blitset fra fotobokser.
– Du blir lett fartsblind når du kjører så fort. Der du føler at du bare cruiser, men så oppdager du at det går mye fortere enn du tror. Bare så vidt du touchet pedalen så rykket de frem. Det er en villstyring av en hingst som man må holde stramt i tøylene.
Christiansen syntes det var så gøy å kjøre at han gjorde de fleste bilscenene selv. Han beskriver det som et stort kick da politiet sperret av veien og 25 biler kjørte i full pinne bortover. Det ryktes at en av bilene var oppe i 370 km/t, men de verste scenene ble gjort av et britisk stunt team.
– Jeg fikk et personlig forhold til bilen min lillegull en Ford Mustang etter å ha hørt Richard, eieren snakke om den som om det var datteren sin. Jeg gleder meg til å se den igjen på premieren. Det er som en cowboy som ser hesten sin igjen.
Med høy fart, mørke veier og mange biler så skulle man trodd at det resulterte i noen ulykker på veien, men slik var det ikke. Det eneste som skjedd var noen reinsdyr som ble kjørt på i Honningsvåg av stunt teamet, men dette var på vei hjem fra innspilling.

Det er flere år siden Christiansen ble kontaktet av regissørdebutanten Hallvard Bræin, men siden filmen ikke fikk støtte fra Norsk Filminstitutt ble prosjektet lagt på is. Kort tid før de gikk i gang med innspillingen var midlene klare på kontoen fra private investorer. Det gjorde at skuespillerne fikk liten tid til å forberede seg på rollene sine og sette seg inn i filmen.
    Christiansen som har hovedrollen i Børning, spiller Roy Gundersen, en champion i bilmiljøet sitt som ikke helt vet hvordan han skal forholde seg til datteren sin.
– Vanligvis ville jeg har gjort masse research på forhånd og passet på at jeg fikk kjørt en del slik at jeg følte at jeg var en del av bilen, men jeg måtte bare kaste meg ut i det. Jeg brukte de første innspillingsukene til å bli kjent med bilen og karakteren.
Den eneste forberedelsen han fikk tid til var å besøke Richard som var eieren av bilen han skulle kjøre. I tillegg til å skaffe seg en kjørejakke.

Samtidig som han gjorde nattopptak på Børning hadde han prøver på teateret på dagtid. Det ble en tøff periode med mye jobbing og lite søvn, men adrenalinet han fikk av å kjøre lillegul hjalp han å komme seg gjennom natten.
– Det er noe man ikke skal gjøre for mye av. Jeg skulle ha planlagt det bedre slik at jeg ikke hadde teaterjobben ved siden av.
I disse dager legges siste finish frem til premieren 13 august.
– Senest i dag gjorde jeg ettersynk på filmen og det lille jeg så virket veldig lovene. Dette er ikke en «Fast and Furious» film der alt er filmet digitalt og på green screen. Her er det ekte brom, brom biler som peiser avgårde på mørke veier. Vi legger ikke skjul på at det er en reklameplakat for natur og landskap i Norge. Det er ikke tvil om at vi bor i et vakkert land.
Han sammenlikner «Børning» med andre bilfilmer fra 70 tallet.
    Filmen ble spilt inn i fjor sommer med mange kjente ansikter som Jenny Skavlan, Otto Jespersen og Sven Nordin. Frivillige bilentusiaster hjalp til under hele innspillingen.
– Egentlig skulle de bare fungere som assistanse på bilene sine, men endte opp med å være produksjonsassistenter.

Christiansen er en av de mest etterspurte skuespillerne i Norge. Flere ganger har han blitt spurt om tips til hvordan man kan slå gjennom som skuespiller.
– Mange unge i dag er mer opptatt av å slå gjennom som skuespiller enn å lære selve faget. Ønsker du å bli skuespiller fordi du vil bli kjent tror jeg det er enklere måter å gjøre det på som å være med i en reality serie.
Selv søkte han på teaterhøgskolen og gikk ut 14 år siden. Tre år etter at han var ferdig fikk han sitt store gjennombrudd med filmen Buddy som han også vant Amandaprisen for.
– Jeg tror alle har en skuespiller i seg, men skal du jobbe som skuespiller må du være innstilt på å jobbe veldig mye. Kristoffer Joner gikk ikke på noen skole. Han er et selvlært naturtalent, men for meg så var det å gå på skole mer en bekreftelse på at jeg var inne på noe. For meg som er en karakterskuespiller så må jeg ha et større register å spile på og jeg må kunne sette meg inn i andre sin situasjon og liv.
    Christiansen startet karrieren sin på Trøndelag Teater, men i dag gjør han en god miks av både teater og filmer.
– Jeg er oppvokst med å sitte i kino mørket, men skulle jeg bare ha gjort film så ville jeg ha savnet teateret, å kunne svette og få blåst ut. Når jeg har gjort teater et halvt år blir jeg drit lei av å repetere, men jeg er avhengig av en miks av både film og teater.
Når han spiller samme rolle kveld etter kveld er det nødvendig å kunne nullstille seg for å komme inn i rollen igjen.
– Det er viktig å ikke komme inn i autopilot da koster det mer å holde rollen frisk.
    Christiansen er en travel skuespiller og bare dette året kommer han ut med fire nye filmer. Hans neste store filmprosjekt er komedien «Staying Alive» med Agnes Kittelsen som kommer ut i vinter.

• Fra Hamar, utdannet ved Statens Teaterhøgskole i 2000, startet karrieren på Trøndelag Teater.
• Meritter: Vant Amandaprisen for rollen i Buddy i 2003, Gullruter for Henrik Ibsen I en dødelig mann i 2007, Dag i 2011 og 2012 og Heddaprisen for Hamlet (2008), Kanonprisen for filmen Nord i 2010 og Filmpokalen for samme rolle i 2009. Shooting Star i Berlin i 2010 og Oscar-nominert med Kon-Tiki i 2012.
• Aktuell med: Norges første bilfilm «Børning» som har premiere 13 august.

• Rush (2013)
• The Fast and the Furious (2001)
• Gone in 60 seconds (2000)
• Taxi (1998)
• The Cannonball Run (1981)
• The Blues Brothers (1980)
• The Italian Job (1969)
• Bullitt (1968)

Tekst: Terese Torgersen | Foto: Erik Aavatsmark/Filmkameratene