Bind deg en julekrans

Årets julekrans kommer i både den tradisjonelle stilen med granbar og grønt, eller i den mer trendy med innslag av gull og sølv. Hammerø, som til daglig jobber som blomsterdekoratør ved Drivstua Gartneri, viser oss et utvalg av kranser hun har laget, og bedyrer at også menigmann kan få et like fint resultat. 

– Man kan bruke alt man har liggende av gavebånd og julepynt hjemme. Det har lenge vært mye sølv og hvitt, men nå ser vi at folk vil tilbake til den tradisjonelle julen. Det går mye i trefigurer som kaniner og dompaper, forteller hun. 
De fleste pynter døra med en tradisjonell granbarkrans, men også det tradisjonelle kan røffes opp litt, mener Hammerø. Hun har laget en krans av avkappede trebiter, med et langt «heng» av silkebånd, kongler, reinsdyrfigurer og litt grønt. Tradisjonelt, men samtidig originalt og tøft. Trebitene er riktignok kjøpt ferdig skjøtet sammen, men resten av kransen kan man fint lage selv. 
– Sløyfen har jeg snurret og knyttet sammen. Så har jeg viklet inn litt grønt. Det samme henget kan man også bruke på en vanlig granbarkrans, foreslår Hammerø.

Du trenger ikke nødvendigvis bruke lim for å feste alle detaljene på kransen. Det meste kan snurres, vikles eller presses inn på plass. For ekstra skinnende effekt, kan du vikle en lyslenke rundt kransen og feste batteriet bak ved hjelp av ståltråd. Dermed skinner gullkulene enda mer. Vil du ha en helhvit krans, tvinner du hvitt garn rundt greinene.
    Vil du heller ha en hjerteformet krans, er det i følge blomsterdekoratøren ikke så vanskelig å få til som en skulle tro. 
– Hjerter kan de fleste lage. Bruk veldig tynne greiner som er myke og lette å forme, råder hun.

Synes du kransen er for fin til å bare henge frem i desember, er det ingen ting i veien for å gjøre den til en helårskrans. 
– Mange kranser kan godt henge på døra hele året og tilpasses etter årstiden. Det trenger ikke være mer avansert enn at man har en grankrans og skifter ut sløyfebåndene. Slik får man veldig mye effekt ut av kransen, sier Hammerø. 

Tekst & foto: Renate Brødreskift